Det pleier å rykke litt ekstra i det patriotiske beinet når gamle travere legger inn årene etter lang og tro tjeneste i bybildet.

Hauge på Torjå var en folkefavoritt. Roan med sin mannekeng som har skremt eggløsningen av forbipasserende i en mannsalder, annonserer opphørssalg i disse dager.

• Følg Byas på Instagram!

Det er – heldigvis – alltid noen som nekter å bukke under for verken den nye kapitalismen eller den moderne auraen og tiden. The few, the proud, de som er frittstående tidskapsler for sine respektive epoker og som står fjellstøtt gjennom alle utfordringer som måtte komme deres vei.

Listen kunne blitt lenger, men ved å blant annet ekskludere de som enten har byttet lokasjon eller endret profil i moderne tid, så kom den ned til to-tre never. Alt som er etablert etter Y2K blir også ansett som for ungt. De som med hevet hode har bygget byen tilnærmet uforandret siden tidenes skarrende morgen, i tilfeldig rekkefølge, er:

1. Beverly Hills Fun Pub

Man kan si hva man vil om både estetikken og etiketten, men ikke engang de lærde kan strides om hvorvidt Bevvå har stått som en påle i bybildet og hjulpet de sjenerte med sexappealet siden året hvor Molde fikk svi i cupfinalen. (1989, for de som notérer.)

2. Patrioten Bistro

«Komlene på Patrioten e nesten liga goe så bestemor sine!»

Hillevåg er kanskje ikke kjent som Fargegata 2, men om man virkelig vil gå det urbane Stavangers ferdselsåre til endes, så havner man fort ved en hvit duk på Patrioten. Her står tiden behagelig stille mens man eter seg Tande P-mett på husmannskost. Og seriøst; hvor mange andre steder kan man bestille kulturmelk til maten?

3. Birger Vormestrand AS

«Du, den der malebutikken i Østervåg tar’kje kort!»

«Nisj?»

«Josj! Sko på hyttå, vettu, sko mala... Måtte pigede TA UD spenn!»

«Drøøøøyt!»

«Jo jo, det e vel sånn det alltid har vært...»

4. Cementen

Cementen, eller «Bæså» for de innvidde, ble kanskje udødeliggjort allerede gjennom Mongoland i 2001, men har de benyttet suksessen til å pusse opp, endre konsept eller flæshe image som om det var likes-konkurranse? Næh. Cementen, i sin edleste form. Herfra til evigheten.

5. Folken

Et eksempel som demonstrerer tidløsheten temmelig godt: Konsert-scenen fra Mannen som elsket Yngve finner sted i storsalen og etter hvert i trappene ned mot Akvariet. Hvor mye måtte settet justeres på for å finne den riktige 1990-ish tidsånden? Sannsynligvis nesten ingenting.

6. Piren Pub

Lokalisert like ved – you guessed it – Fiskepiren, og like berørt av tidens tann som en uslikket evighetskule. Gir begrepet «brun pub» bein å stå på, og er vel, om jeg ikke tar fullstendig feil, det eneste stedet i Stavanger hvor man får servert en faktisk halvliter når man ber om det. Altså 0.5 liter med svekket dømmekraft.

7. Café Sting

Sting har kastet glans ved Valberget i en mannsalder, og kanskje enda viktigere enn både sjokoladekake og mat, er kulturinstitusjonen Sting. Det fins etter hvert en festival for det meste, og flere av dem har fått sin spede begynnelse akkurat her, på byens tak. Hvem andre hadde gutsen til å arrangere erotikkfestival i Stavanger mens bibelbeltet fremdeles strammet på åttitallet?

8. China Town

«Herremin, menyen her e jo liga lange så gamletestamentet. Sabla godt! Du må prøva den sur-søde, Helge!»

Man trenger ikke å være en estetiker for å verdsette den genuine restauranten for langt mer enn det som blir servert. Going temmelig strong siden Berlinmuren fremdeles sto.

9. Rolfsen

Om man ikke akkurat titter innom for å kjøpe ny hettekofte fra Lindeberg lenger, så kan man neppe nekte for at oljekronene våre har kledd opp mang en blåruss siden oppstarten på 20-tallet. Det ikoniske bygget i Søragadå har stått slipskledd siden 1955, og det må vel sies å være godkjent på langt liv-skalaen.

10. Løvås bruktbu

Pedersgadå er etter hvert en institusjon i seg selv med både gammelt og nytt, men bruktbuuuuå rett forbi Blåsenborg er stedet hvor atmosfæren er akkurat like god som den var før man kunne lese. Nostalgi-profitørenes hovedstad fikk velfortjente ordlag i Aftenbladet for en pandemi siden, og man skal ikke være mye til sentimental for å kjenne på trivsel på hjørnet der hvor fortiden møter samtiden og lidenskapen.

Hvem har vi glemt? Let us know: tips@byas.no.