Kultur

6 ting som sjokkerte meg da jeg flytta fra landet til byen

De siste to åra har jeg bodd på Sjernarøy i tidligere Finnøy Kommune. Eller som de fleste byaser kaller det; bondelandet. For så vidt er det det de fleste øyboerne kaller det også. I august flytta jeg til byen, og det var en fascinerende opplevelse. Her er 6 ting som sjokkerte meg i den første tida jeg bodde i byen.

Publisert:

  • Thomas Klakegg

Mennesker, bygninger, lys og liv. Alle er ting jeg aldri så noe til da jeg bodde på landet, men som er til stede allerede tidlig på morgenen i byen. FOTO: Thomas Klakegg

#1. Mennesker overalt

På Sjernarøy bor det 400 mennesker. Med andre ord; på Sjernarøy er det ikke mennesker. Jeg kunne gå tur på kvelden og ikke se hverken mennesker, biler, eller noen andre tegn til liv. Det var ganske behagelig. Om jeg ønska det kunne jeg gå og gaule Let it go, og late som om jeg er Idina Menzel. Maskulint, jeg vet.

I byen, derimot, er det alltid folk. Om jeg skulle heve stemmen i sang en sen kveld her, hadde folk tenkt at jeg enten var full. Eller gal. Eller full og gal. De første ukene var det nesten en daglig hendelse at jeg glemte at det var masse folk rundt meg, og dermed gjorde merkelige ting. Å gå og plystre for meg selv som om det er en fullstendig rasjonell ting å gjøre? Check! Danse til musikken jeg hører på som om jeg er hovedpersonen i en musikal? Check! Vinke til fremmede folk som kjører forbi, i tilfelle jeg kjenner dem, og jeg kunne komme til å fornærme dem om jeg ikke hilser? Check!

Dette gikk heldigvis over til slutt, og ble erstatta av en konstant angst for å dumme meg ut foran mennesker. Av en eller annen grunn.

#2. Kollektivtransport er ikke en myte

De har faktisk en buss på Sjernarøy, tro det eller ei. Riktignok bare en minibuss som hovedsakelig er en skolebuss, og som av og til går og av og til ikke, og som av og til er full, og av og til bare er. Jeg var avhengig av å ha bil.

I byen, derimot, kan jeg faktisk ta bussen. Jeg kunne selge den gamle Corollaen og likevel komme meg steder. Ikke bare det; om jeg kommer for sent til bussen en gang, så trenger jeg ikke kansellere hele dagen og ringe inn sjuk på jobb. Jeg kan bare ta bussen som kommer et kvarter senere og gå på jobb likevel. Dette gjør livet mye lettere. Men det gjør også at min primærunnskyldning for å ikke gå på jobb forsvant. Tusen takk for den, Kolumbus.

LES MER:

8 folk du garantert har møtt på bussen

Det at lokalbefolkningen ikke står og tar selfier med noe så eksotisk som en buss som tydeligvis bare står til pynt, sier sitt om hvor luksus kollektivtilbudet i byen er. Ute på landet hadde alle stått med hakeslipp og lurt på hva denne maskinen var. FOTO: Thomas Klakegg

#3. Det skjer alltid noe

For det meste gikk jeg i hi etter jobb på Sjernarøy. Jeg våkna, gikk på jobb, gikk hjem og spiste. Etter det la jeg meg på sofaen og stirra på veggen, TV-en, ei bok, eller taket helt til neste dag på jobb. Som regel gjorde jeg hva som helst for å få tida til å gå. Dessverre var «hva som helst» ikke-eksisterende. Jeg enda opp med å gå tur fire ganger daglig, fordi om jeg ikke gikk, gikk ikke tida heller.

Nå lengter jeg etter å kunne gå en kveld uten fem forskjellige avtaler jeg må ignorere for den avtalen jeg faktisk har lyst å holde. Problemet er at de få dagene jeg ikke har masse avtaler, finnes det så mange muligheter for ting jeg kan gjøre, at jeg ender opp med fem avtaler likevel. En gang skal jeg sove igjen, jeg lover. Om noen kunne arrangert et sovetreff en kveld, hadde det vært veldig fint.

  • Hvis du trenger flere tips? Her er noen kjekke ting som skjer akkurat denne helga!

#4. Åpne butikker er dårlig for økonomien. Og helsa.

Butikkene på Sjernarøy stengte klokka 17 hver dag. Det vil si at når middagen var spist og jeg fikk lyst å spise sjokolade for å få tida til å gå, var det ikke mulig å få tak i sjokolade. Jeg spiste stort sett bare sjokolade, kjeks, chips, eller annet søppel, i helgene, fordi da hadde jeg tid til å handle når butikkene faktisk var åpne. Nå merker jeg både på magen og på lommeboka at butikkene er åpne til sent på kvelden.

Det har blitt en av mine faste gjøremål på kveldene, omtrent; stikke ned på prixen og kjøpe noe søppel å stappe i meg for å føle meg bedre. Nå er det ytterst sjelden jeg faktisk føler meg bedre etterpå. Som regel føler jeg meg fortsatt drit, bare med et tomt skjokoladepapir ved siden av meg. Og 40 kroner mindre på bankkontoen.

Dette er kanskje det eneste som til tider er verre med å bo i en by enn ute på landet. På den andre sida har jeg nå muligheten til å kjøpe inn melk når jeg blir desperat etter et glass O’boy på kvelden, og allerede har drukket de tre kartongene med melk jeg kjøpte noen timer tidligere.

LES MER:

7 tips for å bli kvitt uvaner

Ikke bare er butikkene åpne på kveldene, noen er til og med åpne på søndagene! Når Hallgeir Kvadsheim ringer, kommer dette til å være unnskyldningen min. FOTO: Thomas Klakegg

#5. Det er mer enn én vei

Om du har bodd hele livet ditt i en by vil dette sjokkere deg med bondelandet, men ute på Sjernarøy hadde vi EN vei. Til og fra jobb var samme veien hver dag. Skulle jeg ut å jobbe var det samme vei hver dag. Alle de fire daglige gåturene var på den samme veien. Jeg kunne gått den veien i blinde. Noe jeg stort sett gjorde, fordi det ikke var gatelys der. Det var veldig greit å ikke se hundebæsjen en tråkket i. To ganger, fordi jeg måtte jo gå samme vei tilbake.

Her i byen er det flere veier til Rom. Om jeg møter noen på gata jeg ikke vil snakke med, kan jeg bare gå en annen vei! Det er helt fantastisk. Du vil ikke tro hvor mange folk jeg vil unngå i det daglige. Alle. Jeg vil unngå alle folk i det daglige. Nå kan jeg gjøre det uten å risikere å fornærme en firehundredel av mitt samfunns befolkning. Det er mulig jeg fornærmer folk når jeg løper over veien fordi mennesker er skumle, men det er mye lettere å være subtil her. Kanskje jeg bare skulle ned denne sideveien, hva vet de?

Jeg trodde veivalg var ei myte. Eller en metafor. Eller ett eller annet. Tydeligvis kan det være å bare velge hvilken av to eller flere forskjellige veier du vil bevege deg nedover.

#6. Det er ikke stedet som er problemet, det er jeg

Siden jeg var ti har jeg lengta etter noe nytt, noe annet, fordi da vil jeg bli lykkelig. Jeg bodde i Haugesund og var ulykkelig. Jeg flytta til Bergen, og var ulykkelig der også. Jeg flytta til Sjernarøy, og jaggu var jeg ikke ulykkelig der også. Så flytta jeg til Stavanger, og akkurat i tide innså jeg at det kom ikke til å bety noe hvor jeg bodde og levde.

Da jeg flytta til byen måtte jeg gjøre andre grep for å bli lykkelig; å flytte fra livet mitt var ikke nok, det har aldri vært nok. Jeg måtte gå av veien for å møte folk som gjør meg lykkelig, jeg måtte finne ting å gjøre som gjør meg lykkelig. Riktignok hjelper det å bo en plass der det faktisk finnes ting å gjøre, men løsningen var alltid å endre meg selv, ikke boplassen min.

Om du bor på landet eller i byen er til syvende og sist irrelevant; det er vi selv som gir stedene, og livene vi lever, verdi. 💖

LES MER:

10 ting du må gjøre i Stavanger før du dør

LES MER:

Strålende fornøyd med resultatet: Lover ny 100-uke i Stavanger

LES MER:

6 grunner til at Stavanger er en bedre by enn Bergen

Publisert:

6 grunner til at Stavanger er en bedre by enn Bergen

Det langstrakte Vest-Norge har mange «byer», men bare to som under tvil kan bli omtalt som relativt store; Bergen og Stavanger. Da er det nærliggende å spørre seg hvilken av de to byene som er best...?

Publisert: