Purified in Blood nærmer seg den biologiske middagshøyden, men familieliv og annen slags logistikk til tross – de har fremdeles mye på hjertet. Gamle klassikere og nye vræl skal svette-marinéres og formidles ublygt på fredag.

Punk, metal og hardcore

Forbundsfellene i The good, the bad and the Zugly er invitert til gildet, og post-konfirmantene i Psyko Blasfemi spiller support. John Dee i Oslo er allerede utsolgt. Hulen i Bergen skal males rød. Folken er hjemmebanen for veteranene fra Hommersåk. Alt ligger til rette for en kveld for sår hals og nakkesleng.

• Følg Byas.no på Instagram!

– Zugly er aktuelle med albumet som ble gitt ut tidligere i år, og vi er langt nok fra hverandre musikalsk til at det blir en interessant kveld, sier Tommy Svela, gitarist og låtskriver i Purified.

Psyko Blasfemi er support av den lovende, kortreiste varianten.

– Det er et frampå og sultent band, og vi liker sounden deres veldig godt, bekjenner Svela. Vi husker jo selv hvordan det var å være et ungt band. Å starte med litt punk gjør kvelden fullkommen.

Les også:

Nytt album på gaaaaaaang

Purified in Blood gjorde seg skyldige i å sitte på et gullegg da de startet opp en gang på begynnelsen av 2000-tallet. En metalcore-bølge var over Europa, og for en kompisgjeng med drivende gode låter og høye ambisjoner var det en leksjon i musikalsk imperialisme. Etter albumene Reaper of souls (2006), Under black skies (2010) og Flight of a dying sun (2012) har det vært roligere.

– Vi har nok blitt eldre og seigere, men vi har et nytt album på gang. Når vi først gir ut noe nytt, vil vi at det skal være en fullengder, forteller Svela. Ting gikk syyykt fort i 2004, men nå lager vi musikk mer på våre egne premisser.

– Dere har alltid vært et band med meninger. Hva er viktig for dere nå?

– Det er alltid politikk i bunnen av det vi gjør. Det er mye aggresjon i tekstene, og det har ikke blitt mindre med tiden. Heller mer, supplerer Svela.

– Vi er først og fremst et liveband

Jamfør Svela går skriveprosessen kanskje litt senere nå enn den gjorde i Purifieds formative dager, men spillegleden er fremdeles den samme.

– Vi er fremdeles «annige» på å spille. Det blir utfordrende å få til alt, men vi er først og fremst et liveband.

Å vende «hjem» til Folken ser gitaristen på med skrekkblandet fryd.

– Det er alltid spesielt, for det kommer ofte folk som har sett oss mange ganger før, og kanskje familie og venner. Vi tar det ganske med ro.

– Noen overraskelser til den pogo-dansende publik?

– Vi kommer til å spille noen nye låter, så det blir spennende å se reaksjonen. Det blir grævla kjekt, avslutter Svela.