Fredrik forstod tidlig at når du er genetisk disponert for å få toer i gym, så er det kanskje greit å være i stand til å ordlegge seg.

Og med x-antall studiepoeng i det norske språket og punkbandet Prikkedöden som vræler på stavangersk på samvittigheten, så sier det seg selv at vi har å gjøre med en ekte dialekt-nerd.

Topp fem, here we go.

• Følg Byas på Facebook!

1. «Løye!»

Betyr at noe er morsomt, og fungerer dårlig et stykke ut langs E39. Løye blir en favoritt fordi det er erke-stavangersk, men også fordi det har flere bruksområder. «Sykt løyen, han der!», «E det løye der e kaldt inne når vinduet står åbent?» og «du ser litt løyen ud, va du ude i går?».

2. «Kjeftenfygeru!»

Bokmålsvariant: «Hold munn, ellers får du verandaleppe!». En av mange ting som gjør dialekten vår så vakker, er at man kan smelte sammen setninger til å bli enkle ord.

Bonus-eksempel: At nasjonalretten her i sidevindens høyborg er halvt horn med ost og skinke er løgn. Det riktige er halvthornostskinkapiffivarmt.

3. «Seian?»

Dette er en konversasjonsåpner som i andre språklige drakter går under slikt som «Hva skjer?». «Seian?» er et glitrende tilskudd til en innflytters abc, både fordi den er enkel å lære, og fordi den er et solid tegn på integrering.

4. «Nisj!?» og «Josj!»

Nei, dette er ikke låneord fra et østligere kontinent – dette er helt adekvate måter å dele ut spørreord og bekreftelser på. «Nisj?! Kødde du?». «Fekk du A på eksamen? Nisj!?» – «Josj! Det gjorde eg vel!».

5. «Buga»

Hvis du er sammen med meg på snus-laget i de tapte nikotinisters forening, er det like greit å kaste gamle illusjoner som pris og prell i en fart. Her i regionen heter det «Har du ei buga?», og dersom du er av en annen oppfatning så har du dessverre misforstått. Ikke bli tander, det fins fremdeles håp.

Denne artikkelen er publisert på Byas tidligere, men er hentet fram igjen til glede for nye lesere!