17 ting du kanskje ikke visste om 17. mai

Visste du at Norge er det mest korps-elskende landet i verden? Få alt du trenger av nyttig og unyttig info om nasjonaldagen!

Publisert:
  • Ine Espevik Larsen
 Det blir ikke tog og 17. mai som vanlig i år, men vi sier likevel HURRA! (Et ord vi forbinder med glede, men bakgrunnen er egentlig ikke så hyggelig - se punkt 17!)

#1: Radikal olding

Den 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, noe som sikret landet større grad av selvstendighet (selv om vi forble i union med Sverige fram til 1905).

Grunnloven var blant de mest radikale i hele verden, sett ut fra tiden den ble skrevet! Det er også den nest eldste i hele verden, kun slått av USA (som fikk sin i 1787).

#2: «Kongen» av 17. mai

Flere har gjerne et betent forhold til Henrik Wergeland, og forbinder ham med norsktimer og språkstrid, men han har også kallenavnet «17. mai-kongen».

Dette fordi han var en av de største pådriverne for 17. mai som den festdagen det er i dag. Faren hans var en av de såkalte Eidsvoll-mennene, og selv kalte Wergeland seg for «Grunnlovens seks år eldre bror».

Han er blant annet kjent for talen han holdt ved Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, på tross av at han var i heftig bakrus.

#3: Milliarder i skapet

Mange benytter anledningen til å ikle seg sitt flotteste plagg: bunaden. Visste du at i norske hjem finnes det 2,5 millioner bunader til en verdi av hele 30 milliarder kroner?

Og i verdens rikeste land klarer vi ikke å la være å diskutere det over snittet dyre plagget (alt fra 30.000 til 60.000 kroner). Den må for all del kun sys i Norge, de som ikke eier en mister status og enkelte hodeplagg er det visst ikke innenfor å brodere Frafjord-mønster på.

Ja, hvorfor skal ikke menneskets beste venn også pynte seg på sjølvaste nasjonaldagen?

#4: Ja, vi elsker is!

For mange hører 17. mai og is sammen. Tallene til Narvesen viser at uansett vær, er fortsatt issalget fire til seks ganger så stort denne dagen som andre dager. (Spørs om tallene blir like høye i år, men at det vil spises is i de tusen hjem nasjonaldagen, er det vel ingen tvil om!)

LES MER:

Den rosa isbaren i Stavanger på vei til Langgata i Sandnes

#5: Furet værbitt over vannet eller landet?

De fleste med en dose nasjonal selvrespekt kan første verset av Ja, vi elsker. Men visste du at det er syv vers til? Om du ønsker å pugge dem, finner du den fullstendige sangen her.

#6: Kongelig vink

Kongefamilien har helt siden 1906 (første 17. mai med egen konge) vinket til barnetoget fra slottsbalkongen. De eneste unntakene er 1910 (kong Edward VIIs begravelse) og andre verdenskrig.

I år er barnetogene avlyst, men det blir likevel 17. mai-arrangement fra Slottsplassen, og klokka 13 blir det fellessynging av nasjonalsangen.

...og her har de stått siden 1906!

#7: Kult med korps

Mange forbinder 17. mai med korpsmusikk – enten det er en gledelig eller en forferdelig assosiasjon. Men visste du at Norge er det landet med flest korpsmusikanter i forhold til innbyggertall? Etter fotball er det den mest vanlige fritidsaktiviteten for barn!

Heldigvis har koronapandemien ikke satt en stopper for korpsmusikk på nasjonaldagen (så lenge det er stor nok avstand mellom rekkene, vel og merke).

 Skolekorps er den nest mest populære fritidsaktiviteten for norske barn, kun slått av fotball. Her fra 17. mai-feiringen i Stavanger i fjor.

#8: ...i alle bydeler!

Er du blant dem som frydes av lyden av tuba- og kornettoner, kan du glede deg over at i Stavanger finnes det hele 20 forskjellige skolekorps rundt i bydelene, og 9 i Sandnes.

#9: Det mest slitne toget - avlyst 2020

17. mai er siste dag av den månedslange festen kalt russefeiring. Klokken 13.15 går de vanligvis tog gjennom Stavangers gater, og feirer slutten på 13 års skolegang. I år blir det annerledes, da koronapandemien gjør at russen ikke kan gjennomføre russetog i 2020.

Funfact: Visste du at i 1989 var det DumDum Boys-sangen Splitter Pine som var årets russelåt?

LES MER:

Her er russeknutene for Sandnes-russen i 2020

LES MER:

Husker du disse 18 russelåtene?

Russetiden ble ikke som planlagt for årets russ. Og det blir heller ikke noe russetog, som dette, i 2020.

#10: Først bare gutter i barnetoget

Det første barnetoget het «Smaagutternes Flagtog» og gikk i 1870. Først 19 år senere fikk jentene også bli med.

#11: Pølser, pølser, pølser

Vi spiser i snitt fire pølser hver på nasjonaldagen. Nortura anslår at det selges om lag 20 millioner pølser i dagene før 17. mai!

17. mai er den store pølser- og is-dagen!

#12: Sprudlende start

Mange begynner nasjonaldagen med en bedre frokost og noe boblende i glasset - den store champagnefrokosten. Men de færreste stiller vel egentlig med champagne på frokosten, da det finnes langt rimeligere (og gode!) alternativer som heter Cava og Prosecco...

Les gjerne denne kommentaren:

LES MER:

Champagnefrokost er for de barnløse

#13: Kristendom og frihet

Det er umulig å gå gjennom 17. mai uten å observere det norske flagget. Men har du tenkt over at det er kristendommens kors som er hovedsymbolet i det? Eller visste du at rødt, hvitt og blått er frihetens farger?

#14: Symbol på nazi-motstand

Under andre verdenskrig var det forbudt å feire nasjonaldagen, da en slik patriotisk feiring ble sett på som tysker-fiendtlig. Som et resultat ble flagget et desto sterkere symbol på motstand.

Norske flagg er selvfølgelig overalt på 17. mai. Her fra barnetoget i Sandnes i fjor.

#15: Variert program

Det er ikke bare korps, is og pølser du kan få med deg nasjonaldagen. Koronapandemien har selvfølgelig gjort at programmet i år blir annerledes, men Aftenbladet sender direkte fra Konserthuset hvor det blir festsending med blant annet Bent Høie, russepresidenter og barnekor i studio. I tillegg blir det musikalske innslag og reportasjer fra store deler av regionen vår, både fra selve dagen og noe fra forberedelsene. Det blir garantert feststemning, lover Aftenbladet.

#16: Været som var

Selv om Eidsvoll-mennene var så smarte at de skrev under på Grunnloven i vårmåneden mai, er det som kjent ikke alltid en garanti med sol og varme denne dagen her til lands.

Den aller våteste 17.mai-feiringen skjedde i Modalen i Hordaland (selvfølgelig) i 1989, da ble det målt hele 43,2 millimeter nedbør fra kl. 07 til 19.

Den kaldeste 17. mai forekom i 1996, da lå temperaturen på -14,5 grader i Suolovuopmi i Finnmark. De måtte nok ha ull under bunaden sin, for å si det sånn!

Men enkelte år har vi fått en slik 17. mai vi alltid drømmer om: Med grillvær, is som smelter og bunad uten cape.

I 1980 var det en av tidenes varmeste 17. mai-feiringer, og i Gvarv i Telemark ble det målt hele 27,5 grader!

Klassisk 17. mai i Stavanger...! Heldigvis spår meteorologen sol og fint vær i år.

#17: Ordet «hurra» stammer fra kampord

«Hipp, hipp, hurra» runger gjennom Norges gater denne dagen. Men hva betyr det egentlig?

Ifølge språkforsker Sylfest Lomheim stammer ordet fra det russiske kampordet «urà» som betyr «drep».

I Norden har det vært brukt som et gledesrop siden begynnelsen av 1700-tallet. Oss dødelige fikk seks ganger hurra, mens de kongelige fikk hele ni hurra-rop.

Og med det ønsker vi deg en fantastisk 17. mai-feiring!

Denne artikkelen er publisert tidligere på Byas.no, men er hentet fram igjen til glede for nye lesere.

Publisert:

Lasse Matberg med i Farmen kjendis: – Håper ikke jeg blir konkurrenten alle vil ha ut

Tolv kjendiser er klare for innspillingen av den nye Farmen kjendis-sesongen. En av dem er Lasse Matberg.

Oppdatert:
  • Synne Mauseth