• De løper for livet

    Pandemien har satt store deler av breddeidretten på pause. Da ble dette erstatningen for de livsviktige øktene.

    Publisert 11. februar, kl. 20:00

  • – Vi har en sykdom som er dødeligere enn korona, sier Trond (44).

  • Avhengigheten kunne tatt livet av dem, men nå har de funnet en annen rus.

  • Treningsrusen

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Dette har i alle fall reddet livet mitt to ganger, sier Trond Laland (44) fra Sandnes.

De er vanligvis fem, men i dag er de tre.

Kameratene sitter i klubbhuset til Friskt Alternativ på Åsen. Et ettervernstilbud for folk som ønsker å få eller fortsette med en rusfri hverdag.

Nå er de ikledd treningstøy. Selv om klokka så vidt har bikket 12, venter økt nummer to for 44-åringen. En løpetur på åtte kilometer. Inn i Sørmarka og opp mot Ullandhaugtårnet.

Den daglige aktiviteten får ikke bare Laland til å føle seg i live, den holder ham i live.

– Du kan sammenligne det med morfindryppet du får på sykehuset. Det første dryppet får jeg på toppen av Grisebakken. Du bytter ut en rus med en annen, sier han.

André Brattli Meling gjør seg klar for dagens løpetur. Snart har han vært rusfri i ett år.

Rusa på aktivitet

Han har vært rusfri i 13 år, men Laland sier at han fortsatt er avhengig. Sykdommen holder han i sjakk ved å være i aktivitet.

Det har ikke vært lett det siste året. Pandemien har satt ham og en hel verden på en stor prøve.

Bedrifter sliter med å få endene til å møtes og arbeidsplasser står i fare. Personer sliter psykisk fordi den sosiale kontakten nærmest er blitt borte.

Les også

Politiet svarer på spørsmål om narkotika

Les også

Lyst til å slutte med snus eller røyk? Her er ekspertens råd

For Lalands del har stengte treningssentre og et svært redusert tilbud i breddeidretten gjort hverdagen vanskeligere.

– Jeg kjente veldig på det i januar da treningssentrene stengte igjen. Da var jeg langt nede i kjelleren. Jeg kjemper fortsatt mot en sykdom, en sykdom som er dødeligere enn korona, sier 44-åringen.

På grunn av pandemien forsvant treningene til gatefotballaget. Nå er disse blitt byttet ut med løpeøkter i stedet for.

– Med disse restriksjonene hadde vi ikke fått noe ut av fotballtreningene. Vi hadde bare stått og fryst, og «narkiser» har fryst nok, sier Laland og ler.

Kjell Åge Jonasson (t.v.) og André Brattli Meling møtes til løpeøkter når koronaen setter en stopper for fotballøktene.

Ettervernstilbud

Friskt Alternativ er et ettervernstilbud i regi av Frelsesarmeen. Det begynte med en telefon om Stavanger kunne tenke seg å delta på NM i gatefotball i Trondheim i 2007.

Frelsesarmeen snekret sammen et lag. Responsen og erfaringene var utelukkende positive. Året etter dro landslaget i gatefotball til Australia for å spille VM. Blant spillerne var Laland, også dette arrangementet var en suksess.

Da ble tilbudet utvidet og Friskt Alternativ ble født. I tillegg til fotball - for både damer og herrer - kan deltakerne være med på aktiviteter som ski, crossfit og løping. Det arrangeres også sosiale tilstelninger.

Rundt 250 personer benytter seg av aktivitetstilbudene i løpet av et år.

– Men på grunn av korona er vi dessverre ikke like aktive som vi vanligvis har vært, sier avdelingsleder i Frelsesarmeen Jostein Jonasmo, som var med på å starte opp Friskt Alternativ for 13 år siden.

– Hva betyr dette for de som deltar?

– Det gjør nok livet tøffere. For noen er dette det eneste trygge og sosiale nettverket de har. Å delta i aktiviteter med andre som prøver å blir rusfrie, eller har flere år bak seg som rusfrie, gir økt motivasjon, sier Jonasmo.

Klare til start. Åtte kilometer venter.

Nye lekekamerater

På vei ut av klubbhuset på Åsen, knytter en annen løper skoene. André Brattli Meling (35) fra Stavanger kom hit for første gang i 2014. Da klarte han ikke holde seg. Siden den gang har han et fengselsopphold og en overdose bak seg. Disse erfaringene fikk ham til å prøve igjen.

– Nå har jeg vært rusfri i nærmere ett år og kuttet ut miljøet, sier 35-åringen.

– Skal du bytte lekeplass må du også bytte lekekamerater, skyter Laland inn.

Les også

SiS fikk midler for å motvirke ensomhet. Dette skal pengene brukes til

Les også

Slik kommer du i gang med treningen

Lekekameratene til Meling er blitt gjengen ved Friskt Alternativ. Et nettverk hvor alle har det samme målet.

– Treningen får meg til å tømme hodet og bruke energien min på noe annet, sier Meling.

Nesten på toppen! Bakken opp mot Ullandhaugtårnet er seig for de fleste, men det gjør godt. F.v.: Kjell Åge Jonasson, André Brattli Meling og Trond Laland.

Derfor fungerer trening

Rusforsker Sverre Nesvåg sier at fysisk aktivitet er en nøkkelfaktor dersom man ønsker å endre livsstil. Dette gjelder alle, ikke bare rusmisbrukere.

– Det være seg om man vil sove bedre, gå ned i vekt, slutte å røyke. Hva som helst, egentlig, sier rusforskeren.

Det som gjør treningen svært utslagsgivende for gruppen med rusproblemer, er effekten som kommer av aktiviteten.

– Det er fryktelig vanskelig å komme ut av en rusavhengighet, men trening stimulerer hjernen. Når denne gruppen opplever at hjernen blir stimulert, kan dette være en erstatning for rusen de har kjent på tidligere. Det er betydningen av denne stimulansen som gjør at trening får en ekstrem effekt for folk som fortsatt er rusavhengige, sier Nesvåg.

Sverre Nesvåg er forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest.

I dag leder han en studie som ser nærmere på effekten treningen har på rusmisbrukeres kognitive funksjoner. Som evnen til å huske, planlegge og konsentrere seg.

Les også

Ny studie tyder på at du bør begynne å telle skrittene dine

Les også

Er det farlig å trene ute når det er så kaldt?

– Risikoen for tilbakefall er veldig stor, fordi rusen påvirker de kognitive funksjonene. Nå ser vi nærmere på om trening kan bidra til å bedre disse evnene, sier Nesvåg og fortsetter:

– Mest sannsynlig er svaret her ja. Dersom dette stemmer, kan trening da være med på å gjøre dem raskere rusfrie? Kognitive funksjoner er svært viktige for folk som ønsker å kvitte seg med rusproblemene sine, sier Nesvåg.

Videre peker han på andre positive effekter, som økt energi, muligheten for å oppleve mestring og tilknytning til sosiale treningsfellesskap. Dette er effekter som har stor betydning for et godt liv uten bruk av rusmidler.

Stavanger badet i sol under treningsturen.

– Jeg vil ikke dø

To ganger om dagen, på tirsdager og torsdager, tar gjengen ved Friskt Alternativ på seg løpeskoene.

Denne løpeøkta ble gjennomført på rett over 50 minutter. Om et par timer er det ny økt for de som ikke kan være med på ettermiddagen.

Laland sier at han mest sannsynlig kommer til å være med på den treningsturen også. Det blir i så fall økt nummer tre for dagen.

Laland sjekker pulsklokka. Rett over 50 minutter er godkjent på den åtte kilometer lange runden.

– For meg handlet det om å leve eller dø. Jeg vil ikke dø. Derfor gjør jeg dette, sier Laland.

Selv om pandemien kaster skygger over fotballbaner og andre organiserte aktiviteter, har de alltids løpingen. Og hverandre.

– Du må huske på at vi har vært i kjelleren mange ganger før. Er det noen som er vant til å være i vanskelige situasjoner, så er det oss, sier Laland.