Advarer mot å godta «cookies» på nettsteder: – Ingen grunn til å belønne sleipe nettsider med å gi dem personopplysningene våre

Mediebruker Charlotte Frivold Fredriksen (22) er bevisst på hvilken informasjon hun deler på nett. Å godta «cookies» kan nemlig føre til at du mister kontroll over alle opplysningene om deg, sier ekspert.

Charlotte Frivold Fredriksen (22) fra Kristiansand er blitt mer oppmerksom på hva hun gir av informasjon på nettet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Jeg er redd for at nettsteder skal finne ut for mye om meg.

Charlotte Frivold Fredriksen (22) fra Kristiansand er en av flere unge som er bekymret for at hun deler for mye personlig informasjon på Internett.

Nå oppfordrer 22-åringen særlig unge mediebrukere til å være mer bevisste på å godta «cookies» på nettsider, eller informasjonskapsler som det heter på norsk.

– Du vet aldri hvem som sitter på informasjon om deg, og det er en virkelig skremmende tanke, mener hun.

Charlotte Frivold Fredriksen er blitt mer bevisst over hva hun godtar av cookies på nettet, og ønsker at flere unge mediebrukere skal være mer forsiktige.

– Å godta «cookies» kan få store konsekvenser

For nøyaktig ett år siden fikk Norge en ny lov for personvern, som blant annet innebar at brukerne måtte akseptere «cookies» på samtlige nettsteder hvis du ville se alt innholdet.

Illustrasjonsbilde viser «cookies» som dukker opp på kjente nettsteder. Seniorrådgiver Tobias Judin fra Datatilsynet, oppfordrer særlig unge mediebrukere til å være mer oppmerksomme på hva de godtar på nettet.

– Noen ganger kan det å godta «cookies» få store konsekvenser og føre til at du mister kontroll over alle opplysningene dine.

Dette sier Tobias Judin, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet.

Videre forteller han at unge ofte er mindre bevisste på hva behandling av personopplysninger innebærer, og at unge mediebrukere har mindre nett-erfaring enn voksne, noe som kan føre til at de er lettere å manipulere med kommersielle budskap.

Han frykter også at algoritmene som oppstår ved nettbruk og godkjenning av «cookies», kan føre til at brukerne ser mer av det samme innholdet gjentatte ganger - noe som kan sette dem i «bås».

– Dersom barn og unge profileres og blir satt i bås, kan det gå ut over muligheten til å fritt utvikle sin unike identitet, sier Judin.

Les også

Bør du dekke til webkameraet ditt?

Ubehagelig å bli overvåket

Sigurd Hauan (22) fra Kristiansand er en av mange som godtar «cookies» uten å vite hva du faktisk gir av personlig informasjon.

Det er flere unge som ikke er klar over hvilke opplysninger man gir bort ved å godta «cookies». Sigurd Hauan (22) fra Kristiansand er en av dem.

22-åringen synes det er irriterende at beskjeden om å godta «cookies» stadig dukker opp, og godtar derfor brukervilkårene uten å tenke seg om.

Forskjellige annonser vil da være tilpasset hans interesser basert på algoritmer og tidligere nett-aktivitet, noe som følger gjerne etter i lang tid.

– Det er egentlig ganske nifst å bli overvåket på nettet, sier Hauan.

Kan fort bli maktesløse

Judin sier at det finnes mange ukjente selskaper som lever av å kjøpe og selge informasjon om oss.

– Dessverre er det veldig vanskelig å vite hvem som har personopplysningene våre, forteller han.

Judin tipser at du kan unngå å fôre disse selskapene med mer data enn nødvendig, ved å bruke nettlesertillegg i form av en applikasjon som blokkerer annonser og sporing.

– Unge mediebrukere bør være særlig oppmerksomme på «cookies» for markedsføringsformål, og ikke godta «cookies» før du vet hva du sier ja til.

Kan risikere at dine personlige opplysninger havner på avveie

Bedrifter har også mulighet til å hente sensitive opplysninger om deg. Når vi er inne og leser på helsefaglige, politiske eller religiøse nettsider, kan dette si mye om dine personlige interesser.

– Man kan fort bli litt maktesløs – dersom man ikke takker ja, blir det nesten umulig å ta del i innholdet på nettsiden, sier Judin.

Du kan også risikere at dine personopplysninger havner på avveie. Siden opplysningene våre selges på usynlige annonsebørser, er det ikke godt å si hvor opplysningene havner eller lagres.

– Om det finnes alternative nettsider man kan bruke, er det ingen grunn til å belønne sleipe nettsider med å gi dem personopplysningene våre, råder Judin.

Publisert: