Lyst på noe godt «hele tiden»? Slik blir du kvitt søtsuget

Hvorfor får vi såkalte søtsug og hvordan kan vi unngå dem?

Denne artikkelen er over tre år gammel

Søtsug handler om noe så enkelt som at man har «lyst på noe godt», ifølge fastlege og førsteamanuensis i allmennmedisin ved medisinstudiet ved NTNU, Bente Prytz Mjølstad.

– Det kan være mange årsaker til at man får det. Det er et «normalfenomen» og noe de fleste opplever i perioder. Mat et tett knyttet til kultur – søtsaker knyttet til «kos» – og noe vi assosierer med å ha det hyggelig sammen, forklarer Mjølstad.

• Følg Byas på Instagram!

Flere årsaker

Når det gjelder søtsuget og hvordan man eventuelt kan bli kvitt det, mener Mjølstad at det kan være hensiktsmessig å se på hvorfor man får det – særlig dersom det skaper problemer for deg som ukontrollert spising og vektoppgang.

En av årsakene kan være uregelmessige måltider og at det er lang tid mellom dem, ifølge fastlegen. Ved å droppe frokost og lunsj, kan kroppen finne på å «si ifra» utover dagen og på kvelden.

– Løsningen vil være å passe på å fordele måltidene jevnt utover dagen – og få i seg nok mat tidligere på dagen, sier Mjølstad, og anbefaler å ha litt «nødmat» i veska, som nøtter eller frukt, slik at du unngår å kjøpe en sjokolade.

Les også

Slik klarte Une (28) å ikke bruke ei eneste krone på mat i løpet av én måned

Les også

Ikke siden 2006 har nordmenn spist mindre kjøtt

En annen årsak til at søtsuget melder sin ankomst, kan være kjedsomhet. Her er løsningen å gå en tur, gjøre en aktivitet eller ta en telefon til en god venn, mener Mjølstad. På den måten kan man unngå å kjedespise.

Stress og det at du er lei deg kan også være en årsak.

– Trøstespising er et kjent fenomen for mange – og da er det lett å ty til søt og fet mat. Her kan det være til hjelp å klare og identifisere at det er dette det handler om. Er du sulten eller lei deg?

Viktig med balansert kosthold

Professor ved institutt for biologi ved NTNU, Berit Johansen, peker på at med et godt kosthold, skal du egentlig være mett tre til fire timer etter at du har spist. Blir du sulten før det, kan det være en indikasjon på en eller begge av to ting: at du har spist for lite, eller at du har spist feil.

– Et optimalt kosthold er balansert. Kalorimessig har det likevekt mellom de tre komponentene karbohydrater, proteiner og fett. Et voksent menneske behøver vanligvis mellom 1500 og 2000 kalorier i døgnet avhengig av størrelse, alder og fysisk aktivitet, forklarer Johansen.

Les også

Smarte tips for deg som elsker kjøttdeig

Les også

Her er «Fattig Students» beste tips til billige ukesmenyer

Fyller du hele kaloribehovet ditt med hvite karbohydrater, som blant annet sukker, hvitt mel og kokt gulrot og potet, vil energien fra maten gå kjapt over i blodet som ulovlig høyt blodsukker og kroppen sender ut et sjokksignal i form av store mengder med insulin, forklarer Johansen.

– Insulin er et hormon hvis oppgave er å sørge for at «ulovlig» overskuddssukker i blodet lagres kjapt på kroppen i form av fett, og en blir sulten igjen ganske kjapt etter at en har spist. Når en spiser et balansert måltid utjevnes blodsukkeret til å være innen lovlige mengder i blodet, og den spiste maten kan brukes i tre til fire timer før en behøver påfyll.

– Tar du de 2000 kaloriene og deler dem opp i fem eller seks måltider gjennom døgnet, samt sørger for at hvert måltid er balansert, er det optimalt for kroppen. Da setter den ikke i gang forsvarsreaksjoner eller sender ut masse insulin, legger Johansen til.