Du klarer neppe gjette hva Steffanie (21) jobber som
Steffanie Eikeland (21) fra Farsund satt på pikerommet og spilte Nintendo mens hun drømte om å bli tatovør. Drømmen har langt på vei gått i oppfyllelse.
For de av oss som er vokst opp med fordommene om at alle tatovører er halvnifse typer med ikke bare tegneferdigheter, men rulleblad, er lærlingen Steffanie på Royal Tattoos & Piercings et herlig brudd på de innbilte stereotypene.
Hun ser ut som den søte nabojenta - men tatoverer som en gud!
Vi tok en prat med henne.
Tegneskills og superpappa
– Steffanie fra ferieparadiset Farsund. Tatovørlærling. Hvem, hva, hvordan?
– Jeg drømte om å bli tatovør allerede fra jeg var ti-elleve år gammel. Har alltid tegnet mye, og så på det å få tatovere folk med min egen kunst som den ultimate belønningen. Det var ikke alle som hadde troen, men pappa var kanskje den som støttet meg mest.
- Yrja (26) har aldri søkt på en eneste stilling: Hun har skapt sin egen drømmejobb
– Wow. Vi andre får kjeft for å tatovere oss, men du har en super-pappa som backer deg i å bli tatovør?
– Ja, han er kjempekul. Han kom stadig hjem med nye tatoveringer, og han har alltid inspirert meg til å gjøre det jeg brenner for.
– Kudos! Ferden gikk fra Farsund til Stavanger?
– Ja, jeg fikk meg jobb på en bokhandel mens jeg lette etter lærlingplass hos forskjellige studioer. Jeg hadde mest lyst til å jobbe hos Royal, og der fikk jeg heldigvis plass etterhvert. Det var ikke lett, og jeg var på nippet til å gi opp.
– Men så en vakker dag...?
– Jeg gikk inn til studioet deres med portfolioen min, smilte som best jeg kunne, og så tok de tok meg inn. Jeg begynte ganske umiddelbart læretiden med å vaske, rydde, hente lunsj og mye forskjellig dill og dall, i tillegg til å tegne en del. 5. januar i år begynte jeg endelig å tatovere.
- Stine (28) fra Stavanger har skaffet seg en sommerjobb litt utenom det vanlige
Fargerike folk
– Den aller første tatoveringen du gjorde – hva gikk gjennom hodet ditt?
– Mest av alt "ikke skad personen!". Jeg var skikkelig nervøs, men det gikk heldigvis fint.
– I fjor lagde vi en artikkel om kollegaen din Evie og hennes vannfarge-tatoveringer Evie begynte med å tegne med sprittusj på vennene. Nå tatoverer hun med vannfarger . Du kjører litt den samme stilen. Blir det litt til en konkurranse?
– Det var mentoren min, Rachello, som oppfordret meg til å eksperimentere med vannfargetatoveringer, og jeg vil ikke konkurrere med Evie. Det er heldigvis et uttrykk vi kan dele på. Jeg er veldig glad i farger og den litt skissete stilen. Jeg vil bli bedre for min egen del, ikke for å bli bedre enn kollegene. De er jo så kule!
– De behandler deg pent?
– Ja, de er blitt som en ekstra familie. Vi kan snakke om alt, og de tåler at jeg er en vimsete kløne til tider. Det hender at jeg sitter med ansiktet fullt av blekk etter at jeg er ferdig med en tatovering. Da ler de heldigvis bare av meg.
– Som en som har latt seg tatovere av deg; ikke tenk på det. Det er litt av sjarmen. Hva ville vært drømmetatoveringen for deg?
– Om en kunde kom inn med en ordentlig geeky utfordring. Noe gaming-relatert, gjerne Zelda. Masse farger.
– Hva synes du er vanskeligst?
– Tekst! Jeg blir så nervøs av det. Og små hjerter. Takke meg til å tatovere en stor elg med ballonger.
- Maren var bare 15 år da hun og moren startet Cadell Design sammen. I fjor omsatte de for fire millioner kroner
Blekk og Mariokart
– Kreativt! Slutten på læretiden din begynner å nærme seg. Hvordan skal du feire når du blir ferdig?
– Mariokart-fest hjemme hos meg! Jeg spanderer brus og chips!
– Let-se-go! Og når åpner du Farsund ink?
– Hehe. Jeg tror ikke det bor nok folk der til å drive et studio, og jeg trives altfor godt i Stavanger og på Royal.
– En shoutout til slutt?
– En stoooor takk til Rachello og folka på Royal som holder ut med meg, kløna. Jeg digger dere!
Mer fra Byas:
Klar for flere tatovør-portretter? Sjekk gjerne ut disse sakene: