Nedkjørt, utkjørt og totalt skakkjørt – jeg må reddes

I dag er første dagen i mitt nye liv, min oppstandelse fra de døde. Litt sånn som Jesus, men uten annen magi enn streng disiplin og hardt arbeid.

Foto: Håvard Helleland
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Min rotterace-lignende livsstil de siste årene, med fokus på alt annet enn min egen helse, har resultert i kroppen til en 60 år gammel 11-barnsmor. Det er et kompliment til min mor, for hun har nemlig 11 barn og er 60 år, mens jeg er en 28 år gammel tobarnsmor med rosa fotballfrueidealer å forholde meg til.

Nå skal det sies at fotballfruer og andre polerte livsstilsidealer aldri har vært noe mål for meg personlig, og endringene jeg nå har bestemt meg for å gjøre, er ikke motivert av stort annet enn ønsket om å bli meg selv igjen. Å få tilbake gnisten. Jeg har vært så opptatt med å nå alle mine mål, at kroppen min, verktøyet og utgangspunktet for å oppnå noe som helst, har blitt totalt svekket.

meg

Jeg har nådd et punkt hvor jeg i stedet for å reagere, handle og fikse, har blitt overveldet av tretthet og konstante muskelsmerter. Alle de vennlige formaningene om å ta vare på meg selv, lytte til kroppen for å unngå å møte veggen, har alltid murret i bakhodet, men blitt døyvet ned med mer jobb, flere prosjekter og fokus på alt som føltes viktigere.

De skumle spådommene har altså nå åpenbart seg i all sin avskyelige prakt. Avstanden mellom meg selv og den berømte veggen er marginal, og det er ingen tvil: Det er tid for den ultimate snuoperasjonen.

”Fit for summer” eller ”fit for life”?

Det er heller ingen tvil om at vårens intense sommerkropp-propaganda i sosiale og usosiale medier påvirker meg, og har nok bidratt til min paniske beslutning om å ta tak i ting. Men med min historie som støttemedlem på helsestudioer og en stadig økende treningsvegring, har jeg måttet tenke annerledes.

Skal jeg nok en gang ta et skippertak før sommerferien, for så å falle rett tilbake i gamle mønstre? Om jeg googler ”sommerkropp”, finner jeg sikkert tusenvis av raske løsninger, og enkelte av dem funker sikkert til sitt bruk.

Men det er ikke sommerkroppen jeg er ute etter! Det er en sterk kropp, en kropp som tåler min hektiske livsstil, og som fungerer, enkelt og greit. Og om treningen og endringene jeg nå skal foreta resulterer i en fin sommerkropp, er det selvfølgelig ikke å forakte…

Ingen snarveier!

Miriam Skalleberg Mumtaz er den kuleste dama jeg har møtt på lenge. Som tidligere fotballproff, bredt utdannet innen idrett, og lang erfaring i treningsbransjen, vet hun det meste om kropp og helse, og er lei av den overfladiske treningstrenden som er for tiden.

– Jeg orker ikke å trene mennesker med overfladiske treningsmål. Jeg vil heller gi folk det de trenger, ikke det de vil ha. Et menneske trenger ikke maskiner, de må lære seg å pusse opp og styrke sin egen maskin. For kroppen vår er verdens beste treningsapparat.

Hun har bygget opp Crossfit 46 i Kristiansand, med senter, også kalt ”bokser”, i Vågsbygd og på Lund. Her er fokuset nettopp dette; å bruke kroppen, ikke maskiner.

Crossfit 46-boksen i Kongsgård allé. Her skal jeg tilbringe mange timer fremover. Foto: Mirjam Storm Crossfit 46-boksen i Kongsgård allé. Her skal jeg tilbringe mange timer fremover. Foto: Mirjam Storm

Miriam er en skikkelig ”badass” når det kommer til trening og kropp. Her er det fokus, disiplin og hardt arbeid som gjelder, og unnasluntring kan man bare drite i. Men hun har også en magisk omsorg i det hun gjør, og utstråler et stort menneskelig engasjement, et ønske om å hjelpe.

Miriam Skalleberg Mumtaz: Min mentor og redningskvinne. Miriam Skalleberg Mumtaz: Min mentor og redningskvinne. Foto: Emilie Neeraas.

Nå vil hun hjelpe meg tilbake til livet. Jeg har lagt meg som et hjelpesløst barn i hennes armer, og ved en blanding av moderlig kjærlighet og streng disiplin, skal hun lære meg å gå, spise og tenke selv.

Altså:

Det skal handle om en livsstilsendring, hele pakka. Mentalt, fysisk – alle de små tingene i hverdagen som til sammen utgjør kvaliteten på livet. Det kommer til å bli tøft, både for meg som skal gjennom alt dette, men også for min mentor, som skal prøve å oppdra meg.

Miriam kjørte meg gjennom en liten helvetesrunde for å teste meg. Her er det mye å jobbe med! Foto: Silje Skalleberg Mumtaz Miriam kjørte meg gjennom en liten helvetesrunde for å teste meg. Her er det mye å jobbe med! Foto: Silje Skalleberg Mumtaz

Dette er uke én av åtte. Min personlige oppstandelse er i gang, og i motsetning til Jesus, så har jeg tenkt til å leve mer enn noen dager før jeg spretter til himmels igjen.

Nå må jeg psyke meg opp til trappeløping på Langenes. Om jeg overlever, kommer neste oppdatering på søndag.

Ha en fin uke videre!

Mirjam Storm

Publisert: