Skattemeldingen - 12 ting du må tenke på

Hva må du passe på, og trenger du i det hele tatt å fylle den ut? Regnskap Norge gir deg svaret på det du lurer på.

Blir du forvirret av alle tallene og hva de betyr? Regnskap Norge guider deg gjennom skattemeldingen.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

(NTB)

Bak tallene i skattemeldingen står det mange mennesker og systemer – og det skjer feil. Konsekvensene av å få en reaksjon fra skatteetaten kan bli kostbar. Din viktigste oppgave er derfor å kvalitetssikre at skatteetaten beregner skatten ut fra riktig informasjon.

Du bør sette av litt tid, og både se og tenke gjennom om skattemeldingen inneholder det den skal.

Fristen for å levere er enten 30. april eller 31. mai, avhengig av om du er lønnstaker eller næringsdrivende. Er du lønnstaker og alt i den forhåndsutfylte skattemeldingen stemmer, behøver du ikke gjøre noe som helst. Dette kalles stille aksept.

Noen tips til hva du bør ta en ekstra titt på:

1. Opplysninger om personlige forhold

Særlig for deg som er næringsdrivende kan denne delen bli svært viktig, hvis skatteetaten kommer til at du har hatt lite å leve av. Denne delen tar nemlig for seg din sivile status og skattefrie inntekter. Begge disse er viktige når privatforbruket skal forklares. Det er derfor disse spørsmålene er med.

Hvem du bor sammen med, inntekter fra spill, og mottatt arv eller gave over 100 000 kroner skal det opplyses om.

2. Beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet

Mange har gått på en tilleggsskattesmell fordi de har glemt å føre opp beregnet personinntekt fra sitt enkeltpersonforetak eller arbeidsgodtgjørelse fra ANS eller DA. En god regel er derfor at næringsinntekt i utgangspunktet skal føres opp to ganger; først i form av en personinntekt og dernest som alminnelig inntekt.

3. Lønn og pensjon

Lønn og pensjon er inntekter som skal være innmeldt fra arbeidsgivere og NAV. Pass likevel på at alle inntekter har kommet med og faktisk er riktige!

Finnes det for eksempel en lønnsinntekt som ikke har kommet med? Ekstra oppmerksom må du være hvis du ikke har mottatt årsoppgave, såkalt sammenstillingsoppgave, fra en av arbeidsgiverne. Dette kan bety at heller ikke skatteetaten har informasjonen. Dersom skatteetaten mottar opplysningene etter at skattemeldingen er levert og dette ikke er tatt med av deg, vil tilleggsskatten fort kunne redusere størrelsen på bankkontoen.

4. Leieinntekter

Leier du ut noe? I så fall kan det hende at du skal skatte av inntektene.

Av inntekter fra utleie av fritidseiendom som du bruker selv, skal 85 prosent av årlige leieinntekter over 10 000 kroner skattlegges. Dette er det mange som ikke er klar over.

Tilsvarende regler har vi for korttidsutleie av eget hjem. Dette gjelder leieforhold som varer under 30 dager.

Har du en bolig eller noe annet du leier ut, bør du sjekke om du skattlegges riktig for dette.

5. Har du lånt penger til et selskap?

En beskatningsregel som er lite kjent, er at dersom du i 2018 lånte penger til et selskap med en rente som oversteg 0,5 prosent i perioden januar til april, og 0,8 prosent resten av året, så skal denne renteinntekten beskattes dobbelt.

Påløpte renter føres i post 3.1.2, og i tillegg skal rente som overstiger de nevnte prosentene føres inn i post 3.1.3. Det er et eget hjelpeberegningsskjema for dette, som har skjemanummer RF-1070.

6. Har du lånt penger av et selskap?

Reglene likestiller skattemessig det å låne penger fra et selskap med å motta utbytte. Det betyr at låneopptak blir beskattet som utbytte, men det er også noen viktige unntak. Er dette aktuelt for deg? Snakk i så fall med en regnskapsfører.

7. Inntekter fra aksjer

Eier du aksjer? Ja, da må du tenke gjennom om du i løpet av 2018 har mottatt utbytte eller solgt aksjer med gevinst eller tap. I de senere årene har flere trodd at dette er forhåndsutfylt med korrekte beløp, men så opplevd at det ikke var riktig likevel. Pass på!

En undersøkelse av innsendte skattemeldinger viste at det var omtrent like mange som ikke hadde tatt med fradragsberettigede tap, som dem som ikke tok med skattepliktig gevinst. Dette tyder på at skattemoralen er god, men også at vi stoler for mye på automatikken.

Postene 3.1.5 til 3.1.10 er aktuelle for inntekter fra aksjer, mens postene 3.3.8 til 3.3.10 brukes ved tap.

8. Fradrag tilknyttet lønnsinntekter

Er du pendler må du passe på at du får fradragsført det du har krav på for merkostnader til kost og losji.

Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet er en annen post som pendlere må ta hensyn til.

Dersom arbeidsgiver din dekker noe av pendlerkostnadene, er det kun underskudd du kan kreve fradrag for.

For alle er fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted noe å følge opp. Dette er aktuelt når reiseavstanden er minst 2,5 km og beregnes med 1,56 kroner per kilometer for de første 50 000 km, og 0,76 kroner for overskytende reiseavstand opp til ytterligere 25 000 km. Det er i 2018 et bunnfradrag på 22 350 kroner. I snitt må du dermed ha en reiseavstand på over drøye tre mil før du får effektivt fradrag. Bruker du bil, og har kostnader til ferge og/eller bompasseringer på over 3 300 kroner, kan du kreve fradrag for dette i tillegg. I så fall må du ikke bruke avstandsfradraget på fergestrekningen.

Har du barn under 12 år må du huske foreldrefradraget, som gis for kostnader til pass av barn. Her er det et maksimalbeløp på 25 000 kroner for første barn og videre 15 000 for hvert barn. Kostnaden til barnehage er gjerne innberettet fra barnehagen, men husk at du kan legge til reisekostnadene dersom barnehageutgiften alene ikke dekker opp maksimalgrensen.

Fradrag relatert til lønnsinntekter er tatt inn i skattemeldingens del 3.2.

9. Gjeldsrenter

Gjeldsrenter i post 3.3.1 er normalt innberettet fra finansinstitusjonen du har lån hos.

Husk likevel:

  • omkostninger ved opptak av lån, også etableringsgebyr
  • finansieringsomkostninger i forbindelse med konvertering av lån for å få lavere rente, herunder kostnader til takstmann
  • renter på lån fra arbeidsgiver og private långivere (for eksempel familiemedlemmer)
  • gebyr knyttet til individuell nedbetaling av andelshavers andel av fellesgjeld i boligselskap
  • betalte forsinkelsesrenter av gjeldsrenter, og renter og omkostninger ved kredittkjøp

Det gis ikke fradrag for inkassogebyr, renter på restskatt og gebyr for tinglysning av pantobligasjon.

Gjeldsrentene kan fordeles fritt mellom ektefeller. Hvis en av ektefellene har lav inntekt, så bør rentene fordeles slik at alminnelig inntekt ikke kommer under personfradraget på kr 54 750.

Fordeling av renter mellom samboere med felles gjeld er litt mer komplisert. Samboere må ha en avtale seg imellom som regulerer fordeling som ikke er en halvpart på hver.

10. Fradragsveileder

På skatteetaten.no finner du en fradragsveileder. Den er vel verdt å bruke!

11. Formue og gjeld

Flere av formuespostene og gjeld er forhåndsutfylt, så din oppgave er i stor grad å sjekke at opplysningene er korrekte og om noe mangler. Et nøkkelspørsmål er om du har investert i noe nytt i året som gikk.

Har du aksjer i et nystiftet ikke-børsnotert aksjeselskap? Da skal aksjene verdsettes til 80 % av aksjenes pålydende pluss andel av overkurs ved årets utgang. Dette gjelder likevel ikke dersom aksjeselskapet er stiftet ved omdanning. Da er det 80 % av formuesverdien i selskapet ved årets utgang som gjelder.

For andre ikke-børsnoterte aksjeselskaper skal aksjer normalt verdsettes til andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar 2018, altså ved inngangen til inntektsåret. Har det i løpet av året derimot skjedd kapitalendringer med enten innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, skal aksjene verdsettes på tilsvarende måte pr utgangen av 2018.

Det er en rekke verdsettelsesregler relatert til formuesposter, så ta deg tid til å sjekke hva som gjelder for de eiendelene du har.

Husk også å fradragsføre privat gjeld, i tillegg til det som er innberettet fra banken.

12. Inntekt, formue eller gjeld i utlandet?

Hvis du har inntekter, formue eller gjeld i utlandet er det viktig at du undersøker hvilke konsekvenser dette gir ved beskatningen i Norge. Beskatningsmåten kan avhenge av hvilket land som er involvert, så her er det sjelden enkle svar. I tillegg kan formue i utlandet i noen tilfeller medføre at andel av gjeld og gjeldsrenter ikke kommer til fradrag i Norge.

Innløsning eller refinansiering av lån i utenlandsk valuta kan også gi en skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap, men dette gjelder uavhengig om finansieringskilden er norsk eller utenlandsk.

Bruk god tid på å finne ut av slike beskatningsspørsmål.

Publisert: