Bjørn fra Våland bor på en øy i Arktis med tre mennesker, fem hunder, og titalls isbjørner

Tilbakeblikk: Da Bjørn N. Myklebust (30) fikk muligheten til å dra til øya Hopen i Arktis, sa han ja med en gang. Nå jobber han med tre andre på en værstasjon.

Bjørn N. Myklebust fikk en isbjørn på besøk da han var på hyttetur.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

I «tilbakeblikk» får du et gjensyn med noen av byasene vi har vært så heldige å få møte i 2018. Vi gleder oss til å fortelle dere flere historier i året som kommer!

Bjørn N. Myklebust ble «polarfrelst» da han tok 30 studiepoeng på Svalbard. Da muligheten om å få være et halvt år på Hopen dukket opp, var han rask til å hive seg rundt og takke ja til tilbudet.

Nå jobber han sammen med tre andre på en værstasjon på øya, hvor han har ansvar for alt det mekaniske. Myklebust har nemlig bakgrunn som maskiningeniør, og har jobbet som industrimekaniker i flere år.

Det er en litt annen hverdag oppe på Hopen, enn det er hjemme i Stavanger. Da han var på hyttetur, for eksempel, fikk han besøk av seks isbjørner(!) på to dager.

– Jeg hørte at noen romsterte utenfor hytta, og der sto det ei binne med to unger. Rett bak sto det en gigantisk bamse, antakeligvis en hannbjørn, forteller Myklebust.

Følg Byas.no på Facebook!

Hvor mange hyttebeboere kan skilte med å ha isbjørner som naboer, tro? I løpet av en hyttetur møtte Myklebust på seks bjørner.

Nysgjerrige bjørner

Isbjørner er nysgjerrige dyr, og en av dem prøvde å klatre opp etter veggen på hytta. Fagarbeideren fra Våland ble ikke så redd, men skjelven ble han.

– Man vet jo ikke hva de kan finne på. De kan jo komme seg inn i hytta, forteller han.

Etter en stund gikk bjørnene ut på isen, men kort tid etter var de tilbake igjen, for å ta samme runden rundt hytta.

De hvite bjørnene kan ligge i opptil 24 timer, og da en av bjørnene la seg ned, rett utenfor hytteveggen, måtte Myklebust ta et valg.

Han har signalpistol, og lurte på om han skulle skyte et skudd opp i lufta, slik at bjørnene fikk rumpa i gir, men da fant de heldigvis ut at de ville videre.

Da han skulle ut på tur, senere den dagen, møtte han to hannbjørner. Da kom de så nærme at han måtte avfyre et knallskudd.

– Det var en kjempeopplevelse å få de så tett på, sier Myklebust.

Disse fem huskyene fungerer som isbjørnvakter og er med på turer rundt på øya.

Hadde sett isbjørner før

Han har sett isbjørner før, men da så han de fra en båt. Under studietiden på Svalbard var han nemlig om bord på et forskningsskip, og der hendte det at de kunne se isbjørner fra dekk.

– Men dette var en helt annen opplevelse. Jeg kunne se på oppførselen deres at de ikke var ute for å ta meg. Jeg er ikke supererfaren, men man kan se forskjell på om de er i jakthumør eller ei. Disse tok det med ro, sier han.

Bjørn Myklebust ble polarfrelst da han tilbragte et halvt år på Svalbard i forbindelse med studier.

Får ikke ny matforsyning før i mai (!)

Øya Hopen tilhører Svalbard, og er omtrent 32 kilometer lang, og to kilometer bred på det smaleste. Det er kun fire mennesker som bor der, og alle jobber på værstasjonen.

De jobber der i et halvt år om gangen, og arbeidet består blant annet i å observere været og sende det til meteorologisk institutt, og å gi værmeldinger til skipsflåten som er i området.

I tillegg til menneskene, har de fem huskyer, som fungerer som bjørnevakter.

Myklebust kom til øya i januar, og da ble de gitt nok proviant til å klare seg til juni. Omtrent hver andre måned kommer Kystvakta forbi med etterforsyninger, men nå er øya så innpakket i pakkis, at Myklebust ikke regner med å få noen nye forsyninger før i mai.

Slik ser det ut når to fra Hopen skal hente proviant fra Kystvakta.

– Kan ikke klage

Strømmen lager se selv, og vann får de fra tint snø. De har internett og TV-kanaler, i tillegg til fasiliteter som treningsrom og snekkerverksted.

– Jeg kan ikke klage, sier siddisen.

Han gleder seg til å komme hjem til Stavanger i juni, men tror også at han kommer til å savne tilværelsen på Hopen.

– Det virker ganske øde, som at det er ingenting, men det er ganske mye her. Det er ganske spesielt å gå på tur og vite at du er den eneste personen som befinner deg der, sier han.

Myklebusts arbeidsoppgaver består i å ta hånd om det mekaniske, i tillegg til at han måler vær og vind og sender det til meteorologisk institutt. I tillegg sender han værmeldinger til skipsflåten i området.

Hadde gjort det igjen

Dersom han får muligheten igjen, er det en god sjanse for at han takker ja, og han har allerede begynt å se på andre lignende alternativ andre steder.

– De har noe tilsvarende i Antarktis, men da er det 13 måneder av gangen, sier han.

Han ser frem til de neste månedene med værobservasjon og kulde.

– Det blir topp, det!

MER FRA BYAS:

Publisert: