Alexandra Gjerpen om serien «22. juli» – Det var ekstremt tungt, men jeg er veldig stolt
– Historiene jeg har hørt under arbeidet med serien har preget meg dypt. Jeg håper serien rører seerne også, for selv om det finnes skumle krefter, må vi verne om de gode kreftene i hverandre.
Denne artikkelen er over fire år gammel– I utgangspunktet ville jeg si nei takk til audition, sier skuespiller Alexandra Gjerpen fra Sandnes.
Hun forklarer at hun hverken følte seg god nok, eller sterk nok, til å spille i en serie om et så vondt tema som berører hele Norge.
På skjermen kan vi likevel se henne i dag i rollen som «Anine»: en hardtarbeidende journalist som var på jobb både under og etter terrorhandlingene 22. juli 2011.
– Det var manuset som fikk meg til å ombestemme meg. Jeg synes det er utrolig bra skrevet og forfatterne håndterte et nasjonalt traume på en måte som fikk meg til å innse hvor viktig serien var å lage.
Historien om oss
– Etter å ha jobbet med «22. juli» hver dag i et år, har det egentlig bare blitt enda vanskeligere for meg å innse hva som faktisk rammet Norge, sier Gjerpen.
Selv om hovedrollene er fiktive, handler serien om en dag som er blitt en del av vår felles historie.
– Jeg kjenner på et enormt ansvar ettersom det er ekte historier vi skal vise på tv. Det er ekstremt skummelt, men jeg er ydmyk og stolt over å få være en del av dette.
Terrorangrepene mot Utøya og regjeringskvartalet har allerede blitt dramatisert tre ganger tidligere fra ulike perspektiver.
Denne gangen er handlingen om oss.
– Det som skiller serien fra filmene er at den handler om de som måtte gå på jobb under 22. juli. Vi har ikke fokusert på gjerningsmannen, men på de gode og dårlige sidene i systemene vi har i vårt samfunn.
Krevende dager
Selv befant Alexandra seg i New York City under den vonde dagen i 2011. Da kjente hun på hvordan det var å befinne seg langt unna i det øyeblikket Norge trengte at landet sto sammen aller mest.
– Dette er den mest seriøse rollen jeg har hatt til nå. Det har vært krevende, men det har vært viktig at arbeidet er så «ektefølt» som mulig, sier Gjerpen.
Videre forteller hun at det var ekstra tungt å spille inn scenen da Anine går gjennom skuddskader sammen med en rettsmedisiner.
– Det har vært mange dager på settet der rollen min har vært krevende. Men den dagen husker jeg godt, den var ekstremt tung. Det ble rett og slett altfor ekte for meg.
Hjelperne finnes
Alexandra valgte å sette seg inn i rollekarakteren et helt år før innspillingen startet; «å gå i Anines sko», som hun selv beskriver det. Det mener hun har vært godt for henne som skuespiller, men også som person.
Er det én ting hun har lært av rollen som Anine, så er det å ikke alltid bry seg om hva folk mener. Grunnsteinen til denne karakteren er at jobben kommer først. For henne er enkelte ting viktigere enn at folk skal like deg.
– Hva gjør det verdt det å spille en så krevende rolle?
– Grunnen til at jeg ble med er fordi det eksisterer mange historier der ute som er viktige å fortelle, sier hun, og fortsetter:
– Jeg mener og tror at denne serien viser at hjelpere finnes der ute. I tillegg til at vi kjenner på viktigheten med å være en «hjelper» selv.
– Takk
Allerede før auditionrundene var i gang kjente Alexandra på frykten for å såre noen, spesielt de som har vært personlig berørt.
– Jeg har vært sinnsykt nervøs for at jeg ikke skulle klare å formidle deres følelser på en genuin måte, at de ikke har følt seg hørt.
Samtidig forteller hun at tilbakemeldingene har vært overveldende. Responsen som har betydd mest er takknemligheten.
– Jeg har aldri opplevd å bli takket på denne måten før. Folk sier ting som «tusen takk for at dere har laget en så viktig serie», det rører meg, virkelig.
LES OGSÅ:
