3 av 10 studerer på kreditt

En fersk undersøkelse viser at 70.000 studenter tyr til dyre forbrukslån for å dekke utgifter.

IKKE NOK: 28 prosent av norske studenter må ty til kredittkort og forbrukslån for å dekke utgiftene sine.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Undersøkelsen utført i mars av Sentio på oppdrag fra Norsk studentorganisasjon (NSO), viser at hele 28 prosent av norske studenter benytter seg av kredittkort og forbrukslån for å betjene utgifter som mat, husly og helsetjenester.

Byas har snakket med to studenter som kjenner seg igjen i dette:

Les også

Må ty til kredittkortet: – Vi blir en generasjon gjeldsslaver

Norsk studentorganisasjon slår nå alarm, og NSO-leder Marianne Andenæs håper at regjeringen nå vil ta affære.

– Dette er en tydelig indikasjon på at studiestøtten ikke dekker de daglige kostnadene en har som student, sier Andenæs til Byas.

Vi beveger oss i en farlig retning når studentene må benytte seg av forbrukslån og kredittkort, synes hun.

Følg Byas.no på Facebook!

Dårlig planlegging

Et forbrukslån er et lån en tar opp uten at banken får sikkerhet for lånet, og det er derfor et dyrt lån. Mens et boliglån har en rente på 2,2 prosent, ligger forbruksfinansieringen på 17 prosent. Forbrukslån menes derfor å være kortsiktige lån en raskt betaler ned slik at en forhindrer at rentene løper.

Forbrukerøkonom i Sparebank1 Magne Gundersen, mener det handler om dårlig planlegging.

– De som havner i denne situasjonen er de som håndterer økonomien sin altfor dårlig, sier han.

– En misforståelse blant mange studenter er at de kun har 7800 kroner å rutte med i måneden, men det stemmer ikke. Studiefinansieringen utgjør 100 000 i året over 10 måneder, det vil si drøye 10 000 i måneden. Studentene fikk utdelt 20.000 i begynnelsen av semesteret, og har de dårlig råd, er det fordi de har brukt opp disse pengene på andre ting.

Les også

UiS driver med ulovlig pengeinnkreving av studenter

Studentene har for høye forventninger

Mange tror at de kan fortsette å leve slik de gjorde hjemme, tror Gundersen.

– De kjøper klær når de har lyst på det, de har både Netflix og HBO, de er medlemmer av dyre treningsentere, de vil ha det beste abonnementet, og de sliter med å ta de tøffe prioriteringene, sier han.

– Dette har med hva slags innstilling en har til det å være student. Kommer en til å ha like god råd som kompisene dine som jobber? Nei, det har en ikke. Ved å studere investerer en i framtiden, og da er en nødt til å ofre noe.

Videre sier Gundersen at det lønner seg å ha en deltidsjobb ved siden av studiene.

En generasjon med deltidsstudenter

En levekårsundersøkelse fra 2010 viser at åtte av ti studenter jobber i løpet av studieåret. NSO-leder Marianne Andenæs ser ingen grunn til at dette tallet kommer til å minke.

– Dette er et signal om at en ikke ønsker at studenter i dag skal være heltidsstudenter, hvilket er helt paradoksalt i en tid hvor politikerne er opptatte av at studiene skal gjennomføres på normert tid, påpeker Andenæs.

– Det er veldig rart at en da ikke gir en studiestøtte som faktisk gjør det mulig å være heltidsstudent. Vi håper at regjeringspartiene og ikke minst resten av stortingspartiene tar dette på alvor. Fortsetter dette, vil vi få et system hvor vi kun har deltidsstudenter fordi folk vil ikke ha mulighet til å studere på heltid, fortsetter hun.

Les også

Slik holder studielånet ut måneden

Grunnbeløpet, forkortet som G, er et beløp som mange trygdeytelser regnes ut fra. Grunnbeløpet reguleres hvert år av Stortinget.

– Jeg tror at vi kan øke studiestøtten så mye vi vil, men det vil alltid finnes noen som synes det er for lite. Norge har en av de beste studiefinansieringene i verden, avslutter forbrukerøkonom i Sparebank1 Magne Gundersen.

Publisert: