Kort forklart: Alexander Kielland-ulykken

Det nærmer seg 42 år siden den tragiske hendelsen som tok livet av 123 personer i Nordsjøen.

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den er på ny å finne i medienes søkelys, og står sentralt i to nye TV-serier som rulles ut på norske skjermer i 2022, Lykkeland på NRK og Katastrofen Kielland på TV 2.

Alexander Kielland-ulykken er den tragiske hendelsen som fortsetter å engasjere, på godt og vondt.

Tragedien står fortsatt igjen som den største ulykken i norsk industrihistorie.

Les også: Dokumentarserien «Katastrofen Kielland»: – Forventer at den vil være en øyeåpner

Ulykkeskvelden

En tidlig vårkveld i slutten av mars 1980, på en relativt fersk boligplattform i Nordsjøen.

Vi befinner oss på Ekofisk-feltet, helt sør på den norske sokkelen.

Produksjonsplattformen «Edda 2/7 C» med boligplattformen «Alexander L. Kielland» til høyre.

Det var her at det hele skulle gå så fryktelig galt, og en plattformkonstruksjon på over 10,000 tonn skulle velte i høy, kald og urolig sjø.

212 personer befant seg på plattformen den skjebnesvangre kvelden, hvorav 123 av dem måtte bøte med livet.

89 personer ble reddet fra ulykkesstedet.

18. november 1983 ble plattformen senket på 700 meters dyp i Nedstrandfjorden.

Årsaken

Funn gjort i etterkant viste at kantringen skyldtes et såkalt utmattingsbrudd, altså gjentatte belastninger over tid, på metallkonstruksjonen under plattformen.

Det var ett av de såkalte støttestagene på plattformen, det vil si metallkonstruksjonen mellom de fem plattformbeina, som ikke tålte mer, og som omsider ga etter.

Den avrevne D-leggen med staget D-6 hvor hydrofonen var satt inn. D-leggen ble tauet inn til Åmøyfjorden ved Stavanger i slutten av mars 1980.

Bruddet førte så til at det ene av de fem beina brakk av, og resulterte kort tid senere i kantringen, som igjen førte til det katastrofale forliset.

Etterspill

Tiden etter ulykken og helt frem til i dag, har vært preget av fremstilling av en rekke ulike teorier og hypoteser om hva som førte til svikten på plattformen:

Fra politiets undersøkelser om bord på plattformen «Alexander L. Kielland» i Gandsfjorden 4. oktober 1983.

Det norske granskningsarbeidet pekte på at det var gjort feil i sveisearbeidet ved det franske verftet som konstruerte Alexander L. Kielland.

Den franske granskningsrapporten viste imidlertid at feil bruk av plattformen, altså etter at den ble gjort om til boligplattform, fra å være en boreplattform, rev den i stykker.

En rekke andre teorier har blitt framsatt i ettertid. Noen har pekt på sabotasje, andre på sammenstøt med skip, og noen har pekt på svakheter i metallet.

Mer om Kielland-ulykken finner du her på Aftenbladet.no!

I 2020 var det 40 år siden «Alexander L. Kielland»-ulykken Fra minnemarkeringen ved Kielland-monumentet «Brutt lenke» på Smiodden i Kvernevik.
Publisert: