Kanskje piker-16 skal få snike foran Grandtante Margit?

KOMMENTAR: Det var helt forståelig at første impuls var å la de syke og de svake og de som har vage minner av andre verdenskrig få vaksinere seg først, men det er mulig at vi snart bør prioritere å la den oppvoksende slekt få litt frisk luft.

Hvem er det som har det største sosiale behovet? Ungdommen, småbarnsforeldrene i beste Netflix-alder, foreldrene deres som trives aller best i solveggen på hyttå, eller deres foreldre igjen? spør Fredrik Brimsø.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Den gode nyheten først: Vaksineringen er i gang. Så den hakket mer kjipe: Vaksinen distribueres ikke av Speedy Gonzales, og venting og sparking av småstein må påberegnes. Og for mange av oss begynner anmarsjen å ligne den man som niåring har tolv sekunder etter at sistemann er ferdig med riskremen på julaften.

Det å skulle prioritere hvem som skal få flexe overarm i bytte mot sprøytestikk først er en oppgave for hoder som er langt mer statistisk og somatisk opplyst enn mitt, men om jeg kan spe på i haugen med POGS med en real slammer, så er jeg fristet til å argumentere for at de unge får et etterlengtet fremrykk. Ikke fordi de eldre rent biologisk befinner seg nærmere audiens hos St. Peter, men fordi kidsa har kollektivt sett hatt et ganske ensomt og ullent forløp så langt.

Les også

Vi vinner ikke 2021 på walkover

Vi som har vokst forbi hormonell brunst, NG i ordenskarakter og Gluecifer på MiniDisc, men fremdeles ikke har blitt gamle nok til å si sånt som «Eg e egentlig mette, men eg tar litt te, for det va så grææævla godt!», er for det meste i god avstand fra slippsonen.

Da kan det fort bli antikvitet vs smårips, og tusenkronersspørsmålet blir da hvordan man prioriterer blant disse – skal den neste generasjonen snart få vanke gatelangs, henge på ungdomsklubben og sudre Havdur 2, eller skal vi heller si «DÅÅÅ, MARGIT, DÅ KOMME DER ET LIDE STIKK!» til grandtanten på 84 og to tredjedeler?

Ved slike T-kryss man man godt begripe at det blir vrient for enkelte, fordi vi har alle tanker om vi vil prioritere oppover eller nedover.

Flere av dødsfallene post vaksine blant eldre har dreid seg om virkninger mer enn bivirkninger, og da står man atter igjen bredbent over en sentrert elv av lava og funderer over hva som fins av muligheter.
Les også

KOMMENTAR: Kan vi snakke litt om fenomenet selvmord nå?

FHI presenterer ila få uker en oppdatert vaksinestrategi, og der er det lov å øyne håp for at de i stemmeskiftealderen får bedre nyheter enn «Godt forslag, men nei.» For selv om korona-sykdommen er fysisk, så er korona-situasjonen i sitt øvre terreng psykisk – og den mentale helsen blant unge trenger inngripende tiltak asap zulu!

For hvis vi regner litt på det, hvem er det som har det største sosiale behovet eller de mest taktløse loppene i blodet? Er det ungdommen, småbarnsforeldrene i beste Netflix-alder, foreldrene deres som trives aller best i solveggen på hyttå, eller deres foreldre igjen?

Og selv om myndighetene har lagt til rette der hvor de har kunnet og prioritert kidsa etter god evne, så er the youth of today fremdeles det mellomste barnet i flokken – det som får minst.

Lederen i NSO, Anders Trohjell, viser til at norske studenter aldri før har følt seg så ensomme og advarer mot en potensielt tapt generasjon.

Les også

SiS fikk midler for å motvirke ensomhet. Dette skal pengene brukes til

Vaksinestrategien har muligens vært tuftet på o-fag og matematikk mer enn psykologi, og kanskje er det ikke så dumt å la seg inspirere av heimkunnskapen til å spandere et ekstra fedd med føleri-følera i miksen, slik at vi forhåpentligvis får unge voksne om noen år som har hodet på riktig kjøl og hjarta på rette staden.

Vi blir alle vaksinert mot korona med tiden, men ensomhet fins det dessverre intet immunserum mot...

Publisert: