Halv pris på julestress

KOMMENTAR: Kalenderbladene vaier i plussgradene, og julen er over oss som en sanktbernhardshund som «bare ville lega». Alt må være på stell. «Same procedure as every year, James!». Eller?

Skal vi heller forsøke stresse ned litt denne jula, spør Fredrik Brimsø.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Julen har blitt en høytid hvor alle sosiale og materielle planeter har en rendezvous i kosmos, og når vi slakker litt på beltet og gulper kakemenn mens ekkoet fra lommeboka starter støyrock-band på sparekontoen, er det kanskje greit å reflektere litt.

Julen er blitt gaaaanske omfattende, spør du moi. Mamselams pakker julekalender mens daddy cool knytter juleslips for å gå på julebord med jobben og arvingene øver på julesanger til juleavslutningen med korpset, skolen og fotballaget. Mamselams tråler nettet for å finne ugly christmas sweater (som jo strengt tatt kan være hvilken som helst genser med julemotiv), og mens julemusikken dabber ut av anlegget i den julete Teslaen til Rudolf, skrives julegaveønsker og oppskrifter på julemat på den juletema-befengte iPaden som daddy cool fikk til jul i fjor etter fire år med juletårer og juling.

På låven sitter nissen og tråler skakkjørte Paypal-kontoer mens helgepappaer med makspuls beiner Kvadrat og Amfi Madla på jakt etter noe dyrt og digitalt. Tante Svanhild foretar et 45 minutter langt webinar om ribbefett, og krumkakejernet til Tante Margit går på rundgang i de familiære kretser. Far i kåken insisterer på å koke den gastronomiske vederstyggeligheten som heter gomme, en type dessert som burde bli uføretrygdet basert på både smak, tekstur og utsjånad.

De titusende barneøyne gnistrer av juleforventning mens hunden Per Kåre jokker på juletrefoten og katten Frans gir julepynten i vinduet en solid høyrepote i påvente av Dreamies og juleskinke.

Og når vi endelig er ferdig med julegaver, julebord, juletrefest og Glade jul i d-moll, så mååååå vi se «Home Alone». Og «Home Alone 2». Og «Mongoland». Og «Love Actually». Og «Grevinnen og Hovmesteren». Og «Elf». Og «Hook». Og, og, og...

«Calmare», som de sier der hvor det er varmere.

Det er gullgjevt med en fin jul, men ikke om prisen er sprengte blodkar på mor, grå stær på far, kurs i stressmestring på Frans og flatbrød-diett på hele familien i januar for å veie opp for de økonomiske utskeielsene som befinner seg på bordet og under treet.

I denne sosiale medier-æraen av vår kulturelle utforming er det blitt så vesentlig å flashe image og vise frem hvor flinke vi er til å brette juleservietter og å posere foran juletreet i matchende julepysj at av og til glemmer vi litt at julen er en glitrende anledning for å stresse litt ned.

Vi MÅ nemlig nesten ingenting. Et, sov, besøk fasilitetene. Resten er valgfritt. Det er ikke sånn at gamle og nye juletradisjoner er like obligatoriske som selvangivelse, strømavlesning og å møte til avtalt tid til repetisjonsøvelse i Heimevernet.

Det virker kanskje såre enkelt for en barnløs surpomp å skulle formane noe slikt som at julen kan oppfordre til litt allmenn hakuna matata-virksomhet, men hver mann, kvinne og hen for seg.

Så mens Jesusbarnet ligger i krybben og spiller Angry birds, storesøster gjentar bedriften med å takke høflig nei til mer kålrotstappe, mormor sier for 16. jul på rad «Må vi absolutt si skål, kan vi ikke heller si vær hilset?», så senker julefreden seg stille i de tusen hjem – helt til en eller annen human-ressurs mellom tre og fem pakker opp noe firkantet og roper «RADIOSTYRTE BIIIIIIIIL!».

Da har vi noe gående.

God jul!

LES OGSÅ:

Publisert: