Kaja (19) må være i overgangsalderen
På grunn av ekstreme menssmerter må Kaja Hovland fra Stavanger ta en sprøyte som gjør at kroppen tror at den er 30 år eldre enn den er.
Denne artikkelen er over to år gammel– Fra syvende klasse har jeg hatt intense menssmerter. Jeg lurte på hvorfor ingen andre hadde så vondt at de måtte være hjemme fra skolen, sier Kaja.
Først i 2019 fant hun ut hvorfor. Da fikk hun diagnosen endometriose.
– Smertene er som knivstikk. Det er helt grusomt, og jeg må ligge i fosterstilling, sier Kaja.
Endometriose er:
- En kronisk tilstand der vev som ligner på livmorslimhinnen vokser andre steder i kroppen, for eksempel på eggstokker og tarm.
- Noe man tror kvinner er født med. Det starter med flekker av livmorslimhinne som ligger utenfor livmoren.
- En sykdom omtrent en av ti norske kvinner har.
- En betennelsesprosess som kan gi sterke smerter enten ved menstruasjon, eggløsning eller når som helst i syklusen.
Mange bivirkninger
Kvinneklinikken ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) tar imot endometriosepasienter omtrent hver dag.
– Pasientene har forskjellige behov. For noen er behandling med p-piller nok, mens andre kanskje behøver avanserte operasjoner. Det er få som har veldig mye plager som ikke blir bra av behandling eller operasjon, sier overlege Olav Nordbø.
Smertestillende og hormonell prevensjon har ikke vært nok mot Kajas smerter. Tidligere i år begynte hun derfor med en sprøyte i tillegg. Den gjør at kroppen hennes kommer i kunstig overgangsalder. Eggstokkene blir satt i en slags dvale, og hun får ikke mensen.
– Det er litt sykt å være i overgangsalderen før mamma. Sprøyten virker ganske godt mot smertene, men det er en veldig tøff behandling, med mange bivirkninger. Jeg blir veldig trøtt , får 10–20 hetetokter hver eneste dag, og blir fort utslitt av lite, sier Kaja.
Jeg føler jeg ikke har fått så mye ut av ungdomstiden min
Ofte sover hun tre-fire timer om ettermiddagen før hun klarer å være oppegående igjen.
– Det er veldig dumt, fordi jeg alltid har vært aktiv og elsket å være med venner. Det er slitsomt å ha en sykdom som ikke er synlig. Mange tror meg ikke når jeg forteller om det, fordi jeg ser så frisk ut, sier Kaja.
Overlege Nordbø på SUS skulle gjerne hatt flere behandlingsmetoder å velge mellom.
– Ingenting av det vi kan tilby i dag har varig effekt, og både hormonell behandling og operasjon gir ofte bivirkninger. Det hadde vært fint å ha mer å spille på. Endometriose er en sykdom man burde vite mer om, sier han.
To år etter på skolen
Egentlig skulle Kaja vært i lære som helse- og omsorgsarbeider nå, men sykdommen har gjort at hun henger to år bak de andre på hennes alder. Hun har måttet ta både første og andre året på Bergeland vgs. på nytt.
– Jeg har vært så mye dårlig at jeg har ekstremt mye fravær. Heldigvis har skolen vært god på å legge til rette for meg. Hos meg kommer smertene også utenom mensen, så jeg vet ikke når jeg vil få vondt.
Ofte må hun avlyse avtaler.
– Det er ikke noe jeg vil. Jeg føler jeg ikke har fått så mye ut av ungdomstiden min, siden jeg har ligget så mye hjemme. Drikker jeg alkohol, blir jeg for eksempel mye verre. Men det gjør at jeg setter ekstra pris på det hvis jeg kommer meg ut, sier hun.
Sykdommen gir henne mange bekymringer.
– For eksempel at jeg får dårligere livskvalitet, og at jeg kanskje ikke kan få barn. Det er mindre sannsynlig når man har endometriose, men er et stort ønske jeg har. Noen blir bedre etter fødsel, men ikke alle.
Foreløpig kan hun bruke sprøyten i ett år. Ellers er det fare for flere, alvorligere bivirkninger, som benskjørhet. Hva som skjer etterpå, er hun ikke sikker på.
– Det var veldig tøft å finne ut at det er en kronisk sykdom. Jeg blir jo aldri helt kvitt det, sier Kaja.
– Mente det var psykisk
Før hun fikk diagnosen, var hun innom forskjellige leger i flere år. Hun opplever at ikke alle legene hun har møtt har visst nok om endometriose.
– Jeg føler ikke jeg ble tatt nok på alvor eller møtte nok forståelse for hvor vondt jeg hadde det. Det har vært tøft å ikke alltid bli trodd, og jeg har følt meg så liten. Noen mente det kunne være psykisk, eller at det ville gå vekk med å ta en Paracet. I grupper på nettet ser jeg at andre opplever det samme, og jeg håper det blir slutt på det. Det burde vært mer kunnskap om en sykdom så mange kvinner har, og mer forskning på den, sier Kaja.
Hun understreker at hun nå har fått en fast lege som følger henne opp på sykehuset.
– Han er veldig dyktig. Men jeg skulle ønske at vi som har denne sykdommen kan få raskere hjelp enn vi får i dag, sier hun.
Ifølge Endometrioseforeningen tar det i snitt sju år før kvinner får diagnosen endometriose.
– Veldig mange forteller at de ikke blir trodd i helsevesenet. De får blant annet høre at mensen skal gjøre vondt, eller at det er psykisk. Kunnskapen om endometriose er for dårlig hos mange, og behandlingstilbudet er ikke godt nok slik det er i dag, mener foreningens styreleder Elisabeth Raasholm Larby.
Endometrioseforeningen skal delta i en arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet for å utvikle tilbudet til endometriosepasienter.
– Det er kjempeflott. Vi vil at behandlingstilbudet og kunnskapen om sykdommen skal bli bedre over hele landet. Helsesykepleiere og fastleger må komme tidligere på banen, og spesialisthelsetjenesten må kunne diagnostisere og behandle pasientene på en god måte, sier Larby.
Kan man gå hele livet uten mensen?
Ikke alle har plager
Overlege Nordbø ved Kvinneklinikken kan ikke uttale seg om Kajas sykdomshistorie, men sier han synes synd på kvinner som ikke opplever å bli tatt på alvor med plagene sine.
– Når man oppsøker hjelp hos fastlegen, og etter hvert gynekolog, bør man få undersøkelse og god informasjon om at dette kan være endometriose. Jeg tror de fleste gynekologer kjenner til sykdommen, og det er ikke min erfaring at det tar sju år å stille diagnosen, sier Nordbø.
Av de ti prosentene som har endometriose, er det flere som ikke har plager i det hele tatt, understreker han.
– Men har man menssmerter som går utover hverdagen og livskvaliteten, kan man oppsøke hjelp, er legens råd.
