• Byas sjekker: Hva gjør koronasøppelet med naturen vår?

    Beskyttelsesutstyr mot koronaviruset er blitt et stort søppelproblem på verdensbasis. På Nord-Jæren ser vi ut til å slippe unna det verste, i alle fall foreløpig.

    Publisert 09. mai, kl. 19:00

  • Du har kanskje lagt merke til dem i buskene?

  • Eller langs fortauet?

  • Hva med plenen i parken?

  • Eller utenfor kontoret?

  • Pandemien har endret livene våre, men den har også gitt oss en helt ny utfordring.

  • Korona-søppel

  • Rapporten til Ocean Conservancy, som ble publisert i mars, viser at mye smittevernutstyr havner i naturen.

  • Her kommer det fram at strandryddere over hele verden plukket 107.219 ulike smittevernartikler fra og med juli 2020 og ut året.

  • Tallene er rapportert inn gjennom appen Clean Swell. Av disse smittevernartiklene var:

    • 81% ansiktsmasker.
    • 10% engangshansker.
    • 6% engangsservietter.
    • 2% annet.
    • 0,5% ansiktsskjold.
  • Tallene er dessverre mye, mye dystrere, ifølge miljøverngruppa Ocean Asia.

  • Gruppa tar utgangspunkt i at 3 prosent av all plast som produseres havner i havet.

    Siden verden anslagsvis produserte 52 milliarder ansiktsmasker i 2020, tror organisasjonen at 1,56 milliarder av dem havnet i sjøen.

  • «Forskere slår alarm», skrev Forskning.no i oktober.

    Munnbindet på bildet er fra Middelhavet, hvor masker ble sett flytende «som glassmaneter», skrev The Guardian.

    Under en ryddeaksjon i Hong Kong ble det funnet 70 masker på 100 meter.

  • Men på Nord-Jæren er ikke situasjonen så ille, mener personer Byas har snakket med.

  • – Vi finner så klart et og annet munnbind, men det har ikke vært en så stor belastning for oss som man kanskje skulle tro, sier seksjonsleder for park, vei og anlegg i Stavanger Natur- og Idrettsservice, Jone Halvorsen.

  • Stavanger Natur- og Idrettsservice har ansvaret for å holde byen ren og pen. Under pandemien har det nærmest vært mindre å gjøre.

    – Den største forsøplingen skjer når folk er ute på byen, men de fleste utesteder har ikke hatt normale åpningstider det siste året, sier Halvorsen.

  • Jærens Friluftsråd hadde i fjor 2100 organiserte strandryddere, 150 ryddedugnader og plukket opp 31.000 kilo søppel.

    Har de sett noe?

  • – Jeg har også lagt merke til henslengte munnbind, særlig på bussholdeplasser og utenfor butikker. Vi har likevel ikke funnet noen langs strendene som jeg vet om, sier prosjektleder Magnus Utsogn.

  • I Oslo har munnbind på avveie vært et større problem.

    Flere medier, som NRK, TV 2, Aftenposten og Avisa Oslo, har omtalt situasjonen.

  • Forsøplingen fikk organisasjonen Hold Norge Rent til å reagere.

    – Jeg har ikke vært andre steder enn i Oslo det siste året og forsøplingen dukket opp så raskt anbefalingene om å bruke munnbind kom. Dermed lagde vi munnbind-regler, sier daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.

  • Dette er munnbindreglene:

    1. Behold alltid munnbindet på inntil du kan kvitte deg med det på en forsvarlig måte.
    2. Ha gjerne med en liten pose til eget avfall som oppstår mens du er på farten i byen, på biltur eller i naturen.
    3. Bruk alltid CE-godkjente flerbruksmunnbind, og husk å holde brukte og ubrukte munnbind adskilt.
    4. Ikke kast søppel i fulle søppelbøtter.
    5. Meld ifra til kommunen om forsøpling og fulle søppelbøtter.
  • Men hva er konsekvensene av smittevernutstyret som havner i naturen?

  • I dag anslår Miljødirektoratet at 8–12 millioner tonn plast havner i havet hvert år.

    Ansiktsmaskene som endte opp i havet i 2020 utgjør et sted mellom 4.680 og 6.240 tonn, ifølge miljøorganisasjonen Ocean Asia.

  • – Pandemien har vært med på å forverre plastutfordringen verden står i, sier leder av plastteamet i Verdens naturfond (WWF), Eirik Lindebjerg.

    Han peker på økt forbruk av plast som mat og produkter er pakket inn i, men også smittevernutstyr som havner på avveie.

  • Engangsmunnbind inneholder ofte polypropylen, en av verdens mest brukte plasttyper.

    Det vil ta naturen rundt 500 år å bryte ned. Munnbind og annet smittevernutstyr vil være en ny kilde til mer mikroplast og være en fare for plante- og dyreliv.

  • I fjor sommer spredte det seg en video av en måke som hadde viklet beina fast i et munnbind i Chelmsford i England.

  • I Washington D.C. i USA har en engangshanske blitt brukt til å bygge et fuglereir.

  • Bilder som kan minne om hva som lå i magen til «Plasthvalen» som strandet på Sotra i 2017.

  • Det er nesten slik at Gulbransen i Hold Norge Rent ønsker seg en ny «Plasthval», men denne gangen med mange munnbind i magesekken.

    – Den hvalen gjorde en fantastisk innsats for arbeidet mot forsøpling, sier hun.

  • For en måned siden annonserte statsminister Erna Solberg planen for gjenåpningen av Norge.

  • Gjenåpningen skal skje i fire trinn, men det er umulig å sette en konkret dato på når vi slipper å bruke munnbind eller ikke må holde avstand til hverandre.

  • Enn så lenge bør vi fortsatt bruke munnbind i noen situasjoner.

  • Dermed risikerer vi å få enda mer smittevernutstyr på avveie. Enten i havet, i byen eller i skogen.

  • Utfordringen er gjerne større i andre land, men også i «lille» Stavanger ser vi koronasøppel i gatene.

    På 100 meter langs Fiskepiren fant Byas seks munnbind.

  • – Det beste du kan gjøre for å forhindre at munnbindene havner i naturen er å bruke et flerbruksmunnbind som det går an å vaske. Dersom du bruker engangsmunnbind må du sørge for at det havner i søpla, råder Gulbransen i Hold Norge Rent.