Olaug (27) fra Sjernarøy studerer kung fu i et tempel i Kina

«Hva er det verste som kan skje», tenkte Olaug Hauge Norheim, og dro til Kina.

Olaug Hauge Norheim begynte med kung fu etter å ha sett Kung Fu Panda med elevene sine.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

– Man skal prøve alt, og holde fast ved det gode, er det noen som har sagt. Jeg har også hørt frasen «hva er det verste som kan skje» en gang eller ti. Med et slikt utgangspunkt kan mye skje!

Asia-eventyret hennes startet i byen Phitsanulok i Thailand, hvor hun dro for å være lærer i et år.

Et år ble til to, og enda litt til. Hun ble kjent med byen og språket, og fikk venner og nye hobbyer.

Følg Byas.no på Facebook!

Begynte som en spøk

Under oppholdet i Thailand fikk hun dilla på kampsport - hun begynte å henge på et lokalt Muay Thai-senter, trente brasiliansk jiu-jitsu med venner og prøvde seg litt på thailandsk sverdkunst (!), Krabi Krabong.

Da hun så «Kung Fu Panda» med elevene sine, var det noen som foreslo at hun skulle prøve seg, nå som hun først var ute for å se verden. Da lo de det bare bort, men hun klarte ikke glemme det helt.

– Jeg sjekka litt rundt på nettet, og plutselig var jeg her.

Kunne lite om Kina

Sør-Kina ble altså hennes nye hjemsted, til tross for at hun kunne lite om landet fra før. Det var faktisk en av grunnene til at hun valgte nettopp Kina.

– Jeg visste det var et vell av informasjon, kultur, historie og muligheter jeg bare hadde den minste anelse om.

Norheim har lært både det ene og det andre av å studere kung-fu i et tempel. Hverdagslige ting som matkultur, klima, litt språk og det hun kaller «en begynnende forståelse for kinesisk tenkemåte».

Utfordringene ved den fysiske treningen er også flere - man skal ikke bare prestere fysisk, de skal også jobbe mentalt for å vite hvorfor de gjør de øvelsene de gjør.

Men, det hun lærer mest om, er seg selv - hva hun tåler, hva hun klarer, og hvordan hun håndterer situasjoner med den kunnskapen hun har.

– Jeg har gått meg aldeles vill og endt opp i en liten landsby på en fjelltopp uten penger, mobil, internett eller språkkunnskaper. Jeg har underholdt med kinesisk sang på en stor tilstelning i Beijing, og jeg har kranglet på kinesisk med pirattaxisjåfører som ikke ville kjøre meg dit jeg ville. Det er mye lærdom i slikt også, selv om at jeg setter pris på at det ikke skjer hver dag, sier hun.

Olaug Hauge Norheim er oppvokst på Sjernarøy, og gikk musikklinja på St. Svithun videregående skole.

Trener syv timer hver dag

En typisk hverdag i tempelet starter klokka seks om morgenen. Da er det oppstilling for morgentrening, men nå er det så kaldt at de ikke starter med treningen før etter frokost.

De trener tai chi- og kung fu-bevegelser med slag, spark og hopping hver dag - selvforsvar, boksing og ulike former for kung fu. I tillegg til at det blir mye løping, klatring opp og ned trapper med hodet først, styrketrening og fleksibilitetsøvelser.

Fra mandag til fredag er det trening syv timer daglig, i tillegg til undervisning i kung fu-teori, kultur og språk. I helgene drar de ofte til byen, eller til andre interessante steder i nærheten for å slappe av, være sosiale og utforske det nærområdet har å by på.

De får tre måltider om dagen. Norheim drar også innom en doktor i tradisjonell kinesisk medisin som viser og forklarer hvordan han jobber.

Savner grovbrød

Kung fu-eleven angrer ikke på valget om å reise til Kina, men savner Norge innimellom. Hun er glad for at internett har gjort det enklere å holde kontakt med familie og venner hjemme i Norge.

– Det hadde dessuten ikke skadet å hatt seg ei skive grovbrød med ost og syltetøy, synes jeg - det er nemlig ganske lenge siden sist.

Publisert: