Husker du disse Stavanger-uttrykkene? Volum to!

Det lokale språktreet har mange grener. Noen blader visner litt, men det betyr ikke at de nødvendigvis forlater vår jord. Husker du disse?

Herliga London så gillt det e med de lyså på Torjå. Men eg makta’kje gå lenger. Ska me ta taxi hjem eller ei halve kalde te?
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Håper du er klar for å tråkke brosteinen langs memory lane, for det er ikke alle disse som strømmer like jevnlig ut av oss lenger. Ikke lest volum én enda? Vær så god!

«Tåsje»

«Ka e dette for et tåsje opplegg?». Er man tåsjen, er man tåpelig. Ser noe tåsje ut, er det sannsynligvis ikke noe man går med i barnedåp og konfirmasjon.

«Tutlepinne/tutlas»

Betegnelse for at noen vimser eller har glemt noe. At man tutler, altså. Hvor pinnen kommer fra, er uvisst.

«Reddpysa»

Relativt selvforklarende. På østlandsk brukes gjerne «reddhare», men reddpysa er myyye tøffere. «Mikki besvimte då me sko ta bcg’en, han e ei skikkelige reddpysa!».

«Dustemikkel»

Kan brukes i mange anledninger, men er et passende skjellsord når noen har sagt noe... dustete. Eller gjort noe. You name it. Sikker vinner i klasserommet.

«Kjeftenfygeru!»

Noen ganger er det greit å være litt lakonisk anlagt. Ett ord til, så blir det deng, oppsummert i ett ord. Nesten poetisk, vil noen påstå.

«Han/hu e smikk»

Noen er seksuelt appellerende. «Har du sitt Erle i b-klassen? Hu e så syyyykt smikk!»

«Vannari»

Ofte erstattet med «jaja, drid i...». Når man vannari noe, så lar man det fare hen, la gå. «Va der udsolgt for reger? Ja vel, vannari... Me finne på någe aent!».

LES OGSÅ:

Les også

Dette visste du kanskje ikke om «Regå»

Les også

De 5 verste turistfellene i Stavanger og Sandnes

«Gjør meg ikkje te fant»

«Gjør meg ikkje te fant for ein tier!». Når man lar seg påvirke til å gjøre en abnorm handling. Slå litt i Cola-automaten, for eksempel.

«Sko kringlevridd an»

Menneskekroppen er fleksibel, men kringleverdig? Ikke før etter et nitten år langt yoga-kurs. Tanken på å kringlevri noen som har gjort oss ille, derimot – forlokkende i de beste hjem.

«Herliga London»

Må/bør/kan uttales med en viss oppgitthet; «heeeeerliga London!» eller den mer selvsikre «nei, herliga London!». Kan egentlig brukes om det meste.

«Gillt/Gilli/Gillan»

Som mormor pleide å si «gubbanoa, her va gillt!». Veldig populært blant folk som jobber i barnehager. «Nå haaaar me det så gillan, atte!».

«Kvessen»

Rent semantisk har dette begrepet to kjerneområder for bruk. Den ene handler om bespisning, gjerne av noe salt og/eller usunt. «Tenkte på fiskakager, men så ville eg heller ha någe kvess!». Område nummer to er om man føler seg litt yr og lengter etter kroppskontakt.

«Binaude»

Har gjerne en «årh!» som forløper. Ikke et roserødt tonefølge til tingenes tilstand. «Me måtte ner og registrera oss på nytt, det va nå grææævla binaude!».

«Makta’kje»

Enkelt og greit noe man ikke gidder. «Ska du ver med å røyga?» – «Nei, makta’kje!».

Les også

10 steder vi savner i Stavanger

«Ei halve kalde»

Promillebyggende.

«Ke’u?»

I andre landsdeler kliner man til med fullstendige setninger som «du, ka e klokka di for nokka?». Neida. I Stavanger sier «ke’u?» alt.

«Det e ikkje for katten»

En oppgave som krever noe spesielt. «Eg vurdere forkurs, men det e ikkje for katten!».

Honorable mention:

«Bajs meg i skallen!»

Rett og slett fordi jeg er i salig tvil om dette egentlig vokste seg særlig langt utenfor skolegården til St. Olav VGS på tidlig 2000-tall. Et greit kort å ha i ermet dersom man trenger litt fyllstoff, men kanskje ikke noe man drar med seg i barnebursdag.

Denne artikkelen er publisert tidligere på Byas, men er hentet fram igjen med tanke på nye lesere.

Publisert: