Kreftrammede Christine fikk reaksjoner da hun ikke ønsket brystprotese: – Jeg er paddeflat på den ene siden og det er jeg stolt av

Da Christine Sævig (31) ble rammet av brystkreft i fjor trosset hun kroppspresset: Hun ønsket ikke å bruke parykk eller få brystprotese.

Etter at Christine Sævig ble rammet av brystkreft i fjor tok hun et aktivt valg om å ikke bruke parykk og ønsker per dags dato ikke en protese av brystkjertelen.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

– Jeg har valgt å ikke bruke brystprotese fordi det føltes veldig unaturlig for meg. Det er forståelig at andre ønsker det, og for noen kan det være greit å ha, men selv har jeg følt at det er ikke den jeg er nå, sier Christine Sævig.

– Vunnet i kreft-lotto

I mai 2017 kjente 31-åringen fra Kristiansand en klump i høyre bryst på størrelse med en drue. Fastlegen sa det ikke var noe å bekymre seg for. Men etter at klumpen hovnet mer og mer opp, ble det konstatert at hun hadde fått brystkreft.

31-åringen fra Lund fikk påvist krefttypen trippel negativ, som vil si at hvem som helst kan bli rammet. Den forekommer hos 15 prosent av brystkreftrammede og er mer hissig enn vanlig forekommende brystkrefttyper.

Da hun fikk beskjeden ringte hun samboeren Ole Jørgen, som hun har vært sammen med i fire år. Hun strevde med å få fram ordene, og da hun endelig klarte å si noe brast de begge sammen i gråt.

Legene kom fram til at hun hadde krefttypen trippel negativ, en krefttype som ikke er arvelig, og at høyre bryst måtte opereres bort.

– Legen sa at det er veldig uflaks å få denne krefttypen. Jeg har faktisk aldri vunnet i vanlig lotto, men tydeligvis bare i kreft-lotto, sier hun med en humoristisk undertone.

Christine mener galgenhumor har vært den beste medisinen, selv om det hele har vært en tøff påkjenning. Den gode støtten fra foreldrene og hennes to søstre har gitt motivasjon til å kjempe mot sykdommen.

Christine under behandling. Her er hun sammen med hunden Ozzy.

– Jeg gikk helt i kjelleren da jeg fikk beskjeden. Likevel aksepterte jeg at dette var noe jeg måtte gjennom. Jeg er ikke redd for døden. Jeg har lyst til å oppleve å bli mor en dag, reise rundt i verden, og kanskje studere igjen siden jeg trappet ned på jobben som konduktør i NSB da jeg ble syk, forklarer hun.

Etter operasjonen fikk hun beskjed om å vente ett år før en eventuell rekonstruksjon av brystet.

– Om ikke lenge skal jeg ha samtale om dette, og jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg vil ennå. Nå er jeg paddeflat på den ene siden og det er jeg stolt av, forklarer Christine fornøyd og smiler.

– Det var et hav av utvalg på sykehuset, og da jeg fikk den protesedotten som jeg skulle ha i BH-en i fanget sa jeg til legen: «Jeg tror vi begge vet at den der kan du bare fjerne», ler hun.

Kristiansandsjenta ser ikke særlig vits i å benytte seg av parykk eller andre erstatninger for tapt hårvekst, for å opprettholde samfunnets skjønnhetsideal.

Det samme kjente Christine på da det gjaldt parykk under cellegiftbehandling. Hun sa klart ifra til legen at hun ikke ønsket rekvisisjon på verken parykk eller annet løshår.

– Under kreftbehandling ser man ikke bra ut når alt av hår og vipper i ansiktet forsvinner. Men jeg følte at jeg hadde en hodeform som så grei ut uten parykk, og det holdt jeg ved. Jeg har hatt alle mulige hårsveiser tidligere, så for meg var ikke det å miste håret noe skummelt. Det går mye fortere å stelle seg uten hår, sier hun humoristisk og ler.

– Ikke det viktigste å ha to pupper

31-åringen betegner seg i dag som frisk, men kan ennå ikke kalle seg fullstendig kreftfri før om fem år – grunnet risiko for tilbakefall.

Hun innrømmer å ha kjent på en form for tabu ved ikke å ha et sterkt ønske om å få rekonstruert et nytt bryst. Når Christine forteller om brystkreften som frisk, får hun kommentarer som: «Men et nytt bryst kan du jo få» eller «Du får jo heldigvis et nytt bryst, da».

Christine Sævig er stolt av kroppen sin etter en tøff kreftbehandling med flere cellegift- og strålebehandlinger. Men innrømmer hun har fått reaksjoner på at hun ikke er ivrige etter å rekonstruere et nytt høyre bryst.

– Da sier jeg tilbake: «Ja, men det er ikke det som er det viktigste, å ha to pupper». For det er ikke akkurat det med et mindre bryst som er mest trist oppi dette her, man har faktisk fått kreft og bærer på en sykdom. Jeg føler det kanskje er litt tabu å ikke ville ha det. Man hører ikke om mange som ikke velger å rekonstruere, forteller hun.

Kreftkoordinator i Kristiansand kommune, Reidun Berge Abelsæth, mener at det er viktig at det er individet som tar valget, og ikke samfunnets press.

– Hver enkelt må gjøre det de kjenner seg komfortable med og som oppleves riktig for dem. Det bør ikke være samfunnet som bestemmer hva hver enkelt skal velge i forhold til dette, påpeker Berge Abelsæth.

– Jeg bærer arret mitt med stolthet. Det viser en kropp som er sterk, selv når den er svak og minner meg på å leve livet uansett hva det måtte bringe.

Men Sævig har også fått ros for valget. Det ga henne mot til å nylig kaste BH-en under et moteshow i samarbeid med brystkreftforeningens årlige landstreff.

– Da jeg valgte å kaste BH-en i siste runde av moteshowet med flere andre brystkreftpasienter, følte jeg at jeg fikk mer eierskap over det jeg har opplevd, sier hun.

Over 3500 brystkreftrammede i 2017

Det ble registrert 32.817 nye krefttilfeller i Norge i 2016. Av disse var 46 prosent blant kvinner og 54 prosent blant menn.

Risikoen for å bli rammet av kreft øker med alderen, hvorav 30 prosent av alle kvinner og 36 prosent av alle menn vil rammes av en eller annen form for kreftsykdom innen fylte 75 år.

I dag betegner Christine seg som frisk etter at hun fikk siste behandling i slutten av mars og har ingen tegn til tilbakefall hittil. Hun oppfordrer andre til å sjekke seg jevnlig.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og rammet omkring 3.589 kvinner i fjor.

– Ikke vær redd å ta kontrolltime. Så lenge du ikke har fått beskjed, så er det ikke noe galt. Og har du en kul, sjekk den fort for å få den fort nok ut. Jo lengre du venter, jo verre kan det faktisk bli, understreker Sævig.

Ifølge Kreftforeningen er det vanskelig å påpeke direkte årsaker knyttet til brystkreft. Reidun Berge Abelsæth, kreftkoordinator i Kristiansand kommune, trekker fram svangerskap og fysisk aktivitet som en reduserende faktor.

For sørlandsjenta har det vært viktig å komme seg ut i naturen under kreftbehandlingen. Det gjorde at hun gikk i anskaffelse av hunden Ozzy. – Det har gjort godt for kroppen at han har fått meg ut av sofaen selv om jeg har vært dårlig.

– Arv kan også være en faktor med tanke på å få brystkreft. Det å fullføre et svangerskap før man er 30 år eller å amme sitt barn kan muligens forhindre dette. I tillegg er det viktig å holde en sunn kroppsvekt og være fysisk aktiv, avslutter hun.

Publisert: