Vil du gjøre en miljø-forskjell? Her får du svar på hva du bør gjøre!

Hva betyr mest for miljøet: Å kutte kjøtt eller transport?

Elever verden over har streiket for klimaendringer. Men hva er det man som enkeltperson kan gjøre? Forskning har svaret.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Ja, for at mange bryr seg om miljøet, er det ingen tvil om - men hva bør vi gjøre?

Joseph Poore fra Queens College ved Universitetet i Oxford har forsket på nettopp dette, og har ledet arbeidet med å lage verdens største database som sammenlikner hvordan ulike kilder påvirker miljøet.

Mandag 29. april holdt Poore et Skype-foredrag ved Universitetet i Stavanger om forskningen sin. Arrangør og professor i byplanlegging ved UiS, Harald N. Røstvik, forteller at det var svært populært.

– Det var smekkfullt. Over 200 personer deltok, og det var en fin blanding av næringsliv, akademikere og politikere. Og jeg tror det var mange som ble overrasket over funnene.

Vi sendte Poore noen spørsmål på e-post - og her får du svar!

LES OGSÅ:

Les også

Derfor bør du ta vare på disse posene

Mest effektive tiltak

– Hva er det beste for miljøet? Veganisme eller transport-kutt (eller å kjøre el-bil)? Hvorfor?

– Generelt står kosthold for en større del av våre utslipp enn personlig transport: 26 prosent for mat vs. 12 prosent for personlig transport.

– I tillegg, når du endrer kosthold, frigjør du landområder. Trær som vokser opp igjen fjerner karbondioksid fra atmosfæren, så dét er en tilleggsbonus.

– Hvilke andre tiltak og initiativ er mest effektive når det gjelder miljø?

Drawdown.org har en fin liste. Men de store er å:

  • kjøre mindre
  • kjøre elektrisk
  • fly så lite som mulig
  • unngå engangsplastikk
  • ikke kaste mat
  • være oppmerksom på hvor maten kommer fra
Fra Skype-foredraget ved UiS hvor 200 personer deltok.

– Alle bør ta eierskap til miljøproblemer

– Å kutte ut plastikk og å plukke opp søppel du ser på bakken, har det betydning - og hvor mye?

– Ja, det er absolutt en god ting å gjøre, men jeg kan ikke sette et tall på det.

– Har du noen råd om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å bedre miljøsituasjonen?

– Mitt råd er å leve så bærekraftig som mulig, og å legge press på de som styrer landet og selskaper, slik at disse også kan bli mer bærekraftige.

– Her arrangeres det årlige strandrydde-dager, for eksempel. Hva synes du om slike arrangementer?

– Jeg synes det er et flott initiativ. Samfunnsaktiviteter som dette gjør at folk innser at vi alle bør ta eierskap til miljøproblemer og at det kan føre til løsninger.

Du kan gjøre en forskjell

Professor Røstvik legger til at av de tre store utslippspostene til gjennomsnittsnordmannen - transport, bygningene vi oppholder oss i og mat - trenger vi ikke bekymre oss så mye over de to første.

– Her skjer det et kraftig teknologiskifte, som går mer eller mindre av seg selv. Biler, båter og busser blir stadig mer energigjerrige, og fra desember 2020 skal alle nye bygninger være nullenergibygninger. Det betyr at utslippene fra disse to postene vil falle dramatisk.

Men den tredje står igjen: Nemlig mat!

– Dette er det ikke like lett å gjøre noe med. For mat produseres på måter som krever energi. Det skal gjødsles, fraktes, pakkes inn - og alle disse prosessene lager drivhusgasser, sier han.

– Men forbrukeren kan gjøre en forskjell, sier han.

Energimerking på mat vil komme i løpet av fem år, tror professor Harald N. Røstvik ved UiS.

Tror energimerking av mat kommer snart

Det aller viktigste du kan gjøre som enkeltperson, er derfor å kutte ned på inntaket av kjøttprodukter, ifølge Poore og Røstvik.

Selv har Røstvik vært vegetarianer i 40 år. Men det er vel kanskje litt for mye forlangt at vi alle skal bli veganere eller vegetarianere?

– Jeg tror ikke det er mulig å endre kostvaner dramatisk uten å innføre en slags merkeordning. Det burde stå på pakken hvor miljøbelastende det har vært å produsere maten, mener Røstvik.

Merkingen må imidlertid være så tydelig og enkel å forstå at forbrukeren kan ta et informert valg i butikken på få sekunder. Og det bør ikke bare gjelde kjøtt, men all mat.

– Merkingen vil vise at det er store forskjeller innen samme matgruppe. Selv om kjøtt ofte er verstingen, viser Poores forskning at det finnes oppdrettsfisk som produseres på måter som avgir mer metangass enn kyr, forteller Røstvik - som også håper at en slik energimerking vil tvinge produsenter til å finne andre løsninger.

– Når tror du energimerkingen kommer?

– Det er allerede sterke krefter i EU-systemet som jobber med dette. Det er vanskelig å tippe, men jeg tror innen fem år.

– Så oppsummert: Hva kan hver enkelt av oss gjøre?

– Spise mindre kjøtt - og sykle og gå mest mulig.

MER FRA BYAS:

Publisert: