De fleste flyr hjem fra Kina. Øystein og Kjartan fra Sandnes sykler

Hverken Øystein Johan Kleiven eller Kjartan Thorsen hadde syklet mye før de bestemte seg for å sykle hjem fra Kina. De ser landet på en annen måte da, mener de.

Kjartan Thorsen (t.v.) og Øysten Johan Kleiven synes det er greit å slippe å betale månedsmedlemsskapet på Elixia.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

– Sykling er en fantastisk måte å oppleve et land på. Man ser landet på en annen måte. En ser rynkene og kvisene. Armhulene og knehasene. De litt utstående ørene, gjemt under det vakre, krusete håret. Man hører det bomme på tonene når det synger i dusjen, sier Øystein Johan Kleiven.

Han og kompisen Kjartan G. Thorsen er på sykkeltur hjem fra Kina. De forteller at det er nettopp derfor de sykler - fordi de liker folk med utstående ører som synger i dusjen.

Og dessuten slipper de månedsavgiften på spinningtimene på Elixia.

De to kompisene startet på den lange reisen sin i starten av mars, og skal tilbake på jobb 15. august. I løpet av den tiden skal de innom denne ruta: Kina - Kasakhstan - Azerbajdsjan - Georgia - Armenia - Tyrkia - Europa (hvilke land er foreløpig uvisst) - Danmark (nærmere bestemt Jomfru Anes Gade) - Sandnes.

Følg Byas på YouTube!

LES OGSÅ: Tore Allan kjører rundt med alle eiendelene sine i en bobil

– Hva er finest av Borestrandra og Lutsivannet?

Da Byas snakker med dem, befinner duoen seg i Almaty i Kasakhstan.

– Hva er det rareste dere har sett foreløpig?

– De utvidede pupillene til kineseren som sitter i squattestilling ved min side mens vi begge gjør vårt fornødne i en felles betong-renne, sier Thorsen.

Men de har også sett mye fint på turen. Thorsen drar spesielt fram nedoverbakker.

– En liten bit av muren som er få andre forunt å se, ved fjellpasset Wushaoling i Gansu-provinsen. Stjernehimmelen over Sayramsjøen. Den kasakhstanske grensen, etter uker med politikrangling i Kina, sier han.

Kleiven synes det er vanskelig å svare på hva som har vært det fineste.

– Hva er finest av morgengryet over Lutsivannet og solnedgangen ved Borestranda? Hva er finest av Varhaug gamle kapell og det lune smilet til en ny venn, sier han, før han legger til:

– Noe av det fineste må være naturen rundt innsjørene Kaindy og Kolsai i Kasakhstan og Maijshan-fjellet i Kina. Moskeen i Xi’an er også fryketlig vakker, sier han, og kommer på en ting til:

– Og synet av en tallerken sterkt krydret Sichuankjøtt med nykokt ris og en kald øl etter en lang dag på sykkelsetet. Det er også høyt på lista.

Ikke glad i det kinesiske politiet

De har møtt på noen utfordringer underveis, og forteller at de største utfordringene har vært knyttet til «Kinas noe spesielle forståelse av konseptet gjestfrihet».

– De aller fleste kinesiske hotell og gjestehus har ikke lov til å ta imot utlendinger. Flere byer og tettsteder har gjerne flere titalls overnattingsplasser, men ingen som godtar utlendinger. Å få beskjed av politiet klokken ni om kvelden at vi må ut av byen, og gjerne sykle 87 kilometer gjennom løsbikkjeland til neste by, etter at vi har syklet hele dagen, kan være utfordrende.

Det kinesiske politiet var kort sagt ingen favoritt hos gaukene, og forteller at når politiet ga beskjed om at det var for «deres egen sikkerhet», besto utfordringen i å forstå politiets definisjon av sikkerhet.

– Og når politiet i tillegg tauer oss inn da vi camper ute, er det utfordrende å ikke gi dem en rett høyre, sier de.

Mye å se

Til tross for at syklistene har kommet et stykke på vei, har de noen kilometer og mil igjen. Thorsen gleder spesielt til å se Svartehavet og Kaukasus.

Kleiven gleder seg til å se Armenia, med fjellene og den rike historien.

– Skal ikke vinen der også være prima?

Publisert: