Mens andre betaler ned på studielånet, betaler Gaute (22) ned på gjeld etter en rettssak

Gaute Eiterjord (22) lenket seg fast, ble arrestert og tok saken til retten. Der tapte han, men han gjør det gjerne en gang til - om det blir nødvendig.

Her er Gaute Eiterjord (til høyre) og Torgeir Vestre i Natur og Ungdom lenket fast til en anleggsmaskin under en demonstrasjon i februar 2016. Det endte med en rettssak som Eiterjord og de andre aksjonistene tapte.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

– Aller helst vil vi løse slike konflikter på en lovlig måte, sier nyvalgt leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord fra Stavanger.

Følg Byas.no på Facebook!

Han har akkurat fortalt historien om da han og 80 medlemmer av Natur og Ungdom lenket seg fast på Engebøfjellet i Sogn og Fjordane februar 2016.

Et gruveselskap hadde fått lov til å dumpe overskuddsmasse i Førdefjorden, det fikk de grønne ungdommene til å se rødt.

Politiet klippet lenkene og bar aksjonistene inn i politibilene. Eiterjord fikk en bot på 10.000 kroner, men nektet å betale. Derfor gikk saken rettens vei.

Der tapte han og de andre aktivistene, kravet fra staten ble bare større.

– Så nå trekkes jeg 500 kroner i måneden. Jeg fikk heldigvis 5000 kroner til jul som skulle gå til bota, sier 22-åringen og ler.

Det lokale bandet Sløtface dro til Førde og spilte inn en musikkvideo i forbindelse med aksjonen:

Urettferdighet engasjerte

Eiterjord ble tirsdag forrige uke valgt til ny leder for Natur og Ungdom.

Han beskriver seg selv som en miljøaktivist. 22-åringen har mange aksjoner og demonstrasjoner på samvittigheten, alle lovlige - unntatt den i Førde, da.

– Jeg husker at Kristin Halvorsen snakket på landsmøtet vårt en gang. Hun mente at det var et kvalitetstegn dersom en miljøaktivist hadde noe på rullebladet, sier han og ler.

Karrieren i ungdomsorganisasjonen startet i 2010. Søskenbarnet var engasjert og dro med seg Eiterjord på et lokallagsmøte på Sølvberget.

Han meldte seg inn og begynte etter hvert å klatre i gradene.

Eiterjord satt først i sentralstyret i 2014 og ble nestleder året etter. Vervet som nestleder hadde Eiterjord fram til han ble leder forrige uke, og ledertittelen håper han å ha de neste to årene.

– Hvorfor engasjerte du deg i utgangspunktet?

– Jeg syntes da, noe som jeg også gjør nå, at miljøproblemene var veldig urettferdige. Vi kommer til å arve mange problemer som voksne er ansvarlige for. Fattige folk rammes av våre utslipp, og det hadde jeg lyst til å gjøre noe med, sier Eiterjord.

Gaute Eiterjord på (en helt lovlig) fisketur i Finnmark. I rollen som leder av ungdomsorganisasjonen ønsker han å jobbe mot dumping av gruveavfall i fjorder, stoppe oljeboring i Arktis og stanse ny rullebane på Gardermoen.

Siddis og miljøengasjert

Eiterjord har vokst opp i Norges oljehovedstad. Det har likevel gjort han til en oljemotstander.

– Ja, jeg forventet dette spørsmålet, sier han.

Mange han kjenner jobber i oljeindustrien. På skolen fikk han høre at det var lurt å ta realfag, det kunne føre til en god jobb innenfor olje og gass.

Han dro til og med på utdanningsmesse hos Statoil.

– Men ingen snakket om den store elefanten i rommet, nemlig miljøet. Det irriterte meg, sier Eiterjord.

Han tror at Stavanger-bakgrunnen gjør at han tenker ekstra nøye over hva som er viktig etter oljeæraen. For den er på hell og må til slutt fases ut, mener 22-åringen.

– Oljeindustrien er Norges største miljøproblem, men det er ikke slik at jeg hater folk som jobber der. Jeg tror mange oljearbeidere også er opptatt av miljø. Mest av alt er jeg irritert på politikerne, sier 22-åringen.

– Men dette er også industrien som drar inn mest penger?

– Det er et argument, men jeg tror ikke velferdsstaten går under om vi slutter med olje og gass. Det er mye penger som ligger i oljefondet, og vi får inn mye penger på høye skatter og avgifter. Likevel mener jeg at oljeindustrien ikke er en næring vi kan ha i framtida, resultatet blir bare at jorda er jævelig å leve på, sier Eiterjord.

Netthets

Mange industriarbeidere har tunge år bak seg. I 2013 var 232.000 mennesker knyttet til petroleumsnæringen ifølge SSB. I 2016 hadde antallet sunket til 183.000.

Flere tusen har mistet jobben eller blitt permittert. Derfor er det også mange som reagerer på standpunktene til 22-åringen.

– Det hender at det kommer noen Facebook-meldinger. Enten så svarer jeg på hvorfor jeg mener de tar feil, eller så bare driter jeg i det.

– Hva står i disse meldingene?

– Det handler om å vokse opp, at jeg må bli tørr bak ørene, og jeg er forberedt på at det kan komme mer nå som jeg er blitt leder, sier han.

Likevel mener Eiterjord at han har vært heldig. Det er mange andre i organisasjonen som har fått styggere meldinger enn ham, særlig unge kvinner har fått gjennomgå.

Nettrollene har han ingenting til overs for, men han føler seg ikke som en skyteskive.

– Jeg synes det er viktig å jobbe med miljøvern selv om folk er uenige. Det er et poeng at vi som organisasjon skal tråkke på noen tær, sier han.

Fram med kjettingen?

I helga ble det kjent at regjeringen har gått inn for å verne Lofoten og Vesterålen for oljeboring, i alle fall fram til 2021.

Dette er noe Eiterjord har jobbet for siden han ble medlem i organisasjonen i 2010. En gledens dag, men arbeidsoppgavene tar ikke slutt.

De neste årene har han nok å gjøre.

– De viktigste sakene for meg som leder blir å jobbe mot dumping av gruveavfall i fjorder, stoppe oljeboring i Arktis og stanse ny rullebane på Gardermoen, sier han.

– Og hvor er det du lenker deg fast neste gang? Ny runde på Førde, i Arktis eller på Gardermoen?

– He he. Jeg håper at vi slipper å gå så langt. Det er ikke planlagt noen aksjon i år, jeg håper først og fremst at vi vinner fram gjennom politiske prosesser, men jeg er klar dersom det blir nødvendig, sier 22-åringen.

Publisert: