Dette er blant de vanligste hersketeknikkene - og slik takler du dem

Hersketeknikker kan være både nyttige og nådeløse, ifølge programleder og NRK-profil Sigrid Sollund.

 Første skritt for å takle hersketeknikker er å kjenne til dem.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

– Jeg hadde sett mye av hersketeknikker i jobben. Episoder der andre kom dårlig ut av det, og jeg så hvordan noen hevdet seg på bekostning av andre, forteller Sollund.

Det var bakgrunnen for boka hennes «Hersketeknikker» som ble gitt ut i fjor høst.

Følg Byas.no på Facebook!

– Alle driver med hersketeknikker

Hersketeknikker kan være så mangt, men stort sett brukes de for å flytte makt. Sollund jobber til daglig i debattprogrammet Dagsnytt 18 på NRK og har derfor kjent flere hersketeknikker på kroppen.

– Alle driver med hersketeknikker. Noen alvorlige og andre ikke fullt så alvorlige. Jeg hadde lyst til å se nærmere på hersketeknikkene som brukes for eksempel mellom venner, i parforhold eller på jobben, og finne ut hva de har til felles.

LES OGSÅ:

Boka ble til i løpet av et halvannet år, og Sollund har intervjuet rundt 100 mennesker. Noen som bakgrunnsinfo og andre som kommer med historier fra sin egen hverdag.

– Jeg har også intervjuet forskere, psykologer og andre som har kommet med faglige innspill. Jeg forsøkte å lage meg et best mulig inntrykk av hva det gikk ut på, og hva episodene har til felles.

– Et halvannet år hørtes raskt ut da?

– Ja, men egentlig har jeg jobbet med dette hele livet. Jeg har med mange eksempler fra mitt eget liv, forklarer hun.

NRK-profil Sigrid Sollund har kartlagt de vanligste hersketeknikkene. Og yngre personer er ofte spesielt utsatt.

Alder som argument

Sollund har også snakket med flere yngre mennesker under arbeidet med boka, og hun har merket seg at det er noen hersketeknikker som går igjen. Gjerne i settinger der yngre vil opp og fram.

– Disse hersketeknikkene er gjerne knyttet til alder og erfaring.

Hun bruker et eksempel fra boka der en ung mann ble ordfører i en kommune med en kvinnelig rådmann. Den eldre rådmannen refererte stadig til den unge mannen som sønnen sin, og kalte seg selv mora hans.

LES OGSÅ:

– Det er en høy posisjon han syntes det ble vanskelig å ha autoritet i med den behandlingen han fikk. Eller så kan unge politikere for eksempel få beskjed om at «du er for ung til å snakke om eldrepolitikk».

Et annet et eksempel kan være hersketeknikker som skjules bak ros.

– For eksempel opplevde lederen i Press da hun deltok i Dagsnytt 18 at hun fikk påpekt sitt engasjement. I enkelte situasjoner betyr det at motparten ikke forholder seg til budskapet hun forsøker å komme med, men sier heller: «Så hyggelig at du er engasjert».

I boka har hun et eget kapittel om umyndiggjøring.

At alderen din blir brukt mot deg hvis du er ung, er en vanlig hersketeknikk.

«Jeg har lang erfaring»

Andre hersketeknikker yngre kan bli utsatt for i møte med godt voksne er erfaringsargumentet. «Jeg har lang erfaring, og vet dermed best».

– Det er vanskelig å forholde seg til et slikt argument. Det er ikke nødvendigvis slik at de med lang erfaring vet best. Man kan ha gjort noe lenge uten å ha gjort det særlig bra.

Et annet eksempel fra boka som Sollund tror rammer mange unge handler om når du har kommet deg opp og fram.

– I starten er det mange som heier på deg, og synes du er et friskt pust. Det kan være innenfor næringsliv, organisasjonsliv eller politisk. Når du har kommet litt innenfor, altså et skritt videre, kan dette fort snu. De som først heiet på deg kan føle seg truet, og da kan disse hersketeknikkene slå inn.

Videre forklarer hun at det brått blir vanskelig.

– Ifølge Anniken Huitfeldt er det da moroa begynner fordi dette betyr at du har begynt å få makt, og andre føler seg truet.

De vanligste teknikkene

Sigrid Sollund tror dette er de vanligste hersketeknikkene:

#1. Usynliggjøring:

– Det kan være i et møte eller et middagsselskap. Det å behandle noen som luft er med på å flytte makten.

#2. Latterliggjøring:

– Latterliggjøring i den forstand at man er morsom på andres bekostning. Det er ingen som vil fremstå som overfølsom, og det er lett å virke hårsår eller krenkbar hvis man sier i fra.

#3. Stemple hverandre:

– Det at man sier «du er alltid sånn og sånn», og at man gir andre en karakteristikk som man ikke kjenner seg igjen i. For eksempel hvis man blir beskyldt for å være misunnelig, eller å bli tilllagt hensikter er vanskelige å motbevise.

#4. Påføre andre skyld og skam

#5. Tillegge andre meninger:

– Det blir ofte gjort ved å argumentere mot noe annet enn det som ble sagt, sier Sollund og bruker eksempler fra asyldebatten.

– Hvis den ene parten sier at vi ikke bør ta imot flere flyktninger enn vi kan ta hånd om, så svarer den andre parten at vi kan ikke sitte stille og gjøre ingenting.

– Eller hvis noen sier at de ønsker seg en mer liberal asylpolitikk, så svarer den andre parten at alle kan ikke komme til Norge.

– Påpek det

Ifølge Sollund er første skritt for å takle hersketeknikkene nemlig det å kjenne til dem.

– Så får man velge om man vil si noe på det. Jeg vil fraråde å si rett ut at «nå bruker du hersketeknikker». Men heller holde seg til saken. Hvis noen har brukt din alder mot deg, så kan du si «Hvorfor er min alder relevant?».

Denne artikkelen er publisert tidligere på Byas.no, men er hentet fram igjen til glede for nye lesere.

Publisert: