Ditt, mitt eller vårt? Derfor bør du ha samboeravtale

– Hvis man ikke skriver samboerkontrakt kan man i teorien risikere å miste mye av det man eier.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Det sier Maria Melkeraaen Skjervold, som jobber frivillig hos Jushjelpa i Midt-Norge, som er et av fem studentdrevne rettshjelpstiltak i Norge, og som holder til i Trondheim.

– Hvis man ikke skriver samboerkontrakt kan man i teorien risikere å miste mye av det man eier, sier Melkeraaen Skjervold.

Jushjelpa tilbyr gratis juridisk rådgivning for alle, ikke bare studenter. Melkeraaem Skjervold er leder av avdelingen for arv-, familie- og samboerrett, og forteller at rundt en firedel av alle sakene avdelingen får inn omhandler samboerkontrakter.

– De fleste sakene handler om å kreve vederlag. Da er det ofte en part som har kjøpt inn møbler og andre store gjenstander med verdi som vedkommende tar med seg ut av bruddet. Den andre parten har da stått for innkjøp av forbruksvarer, og sitter ikke igjen med noen verdier i ettertid.

– Mange mener de ikke trenger det

– Jeg har en følelse av at mange ikke orker å gjøre det, og tenker at det kommer til å gå bra for dem og at det ikke skal skjære seg, sier Vilde Meder Wennerød.

Vilde Meder Wennerød (26) og samboeren Thomas Kjørstad (29) kjøpte felles leilighet i Trondheim nå i midten av juli. Paret har også vært samboere tidligere, men da i kollektiv.

– Nå som vi har kjøpt leilighet sammen har vi tenkt å skrive en samboeravtale. Det har vært planen tidligere, men vi har ikke fått satt oss ned med det ennå. Målet er å få den på plass før jul, siden dette er viktig for oss, forklarer Wennerød.

I et møte med banken dukket temaet opp, og paret diskuterte det i ettertid. Planen er å forsøke å sette opp avtalen selv, men skulle det bli for vanskelig, vil de be om hjelp.

– Vi kommer inn med våre egne ting, og vi mener det er lurt å lage en plan. Om det skulle skjære seg mellom oss eller om det skulle skje noe, står vi ikke på bar bakke.

Skaper konflikter

Maria Melkeraaen Skjervold i Jushjelpa legger ikke skjul på at det er utrolig viktig med samboerkontrakt i alle samboerforhold.

– Det er ofte ingen god stemning etter et samlivsbrudd, og det blir sjeldent bedre stemning når diskusjonene om hvem som eier hva kommer opp.

Ofte ser Jushjelpa at en av partene står som eier av gjenstander, men ikke betaler ned et eventuelt lån selv. For eksempel kan en av partene eie bil, mens den andre bruker den og betaler ned lån. Da blir det vanskelig for den som ikke eier gjenstanden å kreve noe tilbake.

Det helt grunnleggende med en slik samboeravtale vil derfor være å få oversikt over hvem som eier hva, hvem som skal ha hva ved et eventuelt brudd – og at kontrakten må oppdateres jevnlig. Se en mer inngående liste fra Advokatforeningen nederst i saken!

– Kjekt å ha, men hastet ikke

Tidligere NTNU-student Martin Eie Bjørvik (27) og samboeren hans har også valgt å skrive en egen samboeravtale.

– Vi eier leilighet sammen, og flyttet sammen for rundt to og et halvt år siden nå. Vi snakket om at vi burde lage en avtale tidlig, men den ble ikke skrevet før en god stund etter. Vi tenkte det var kjekt å ha, men ikke noe som hastet, sier Bjørvik.

Ideen om avtalen kom paret på selv, og kom enkelt til enighet om at dette var noe de burde ha.

– Det er greit å ha ting på papiret om det skulle bli noen diskusjon seinere, eller om det skulle bli slutt mellom oss, forklarer Bjørvik.

Hva med bikkja?

– Ofte glemmer samboere kjæledyrene sine i slike samlivsbrudd. Vi får inn en del saker der ingen av dem ønsker å selge kjæledyret, og de klarer ikke å bli enige om hvem som skal ha den heller. Her blir det ofte store problemer, sier Maria Melkeraaen Skjervold.

Hun poengterer også at få vet om at samboere har såkalt avtalefrihet, og det er derfor opp til hver enkelt hvordan de ønsker at forholdet skal se ut. Det er derfor utrolig viktig å poengtere i kontrakten hvem som eier hva.

– Det kan virke litt overflatisk, men det er utrolig viktig å være konkret i samboerkontrakten. Man tenker ofte at det aldri kommer til å skje, men det kan bli utrolig vanskelig når det faktisk blir en realitet.

Sjekkliste for samboeravtale

Advokatenhjelperdeg.no er en tjeneste fra Advokatforeningen. Foreningen ønsker å bidra til økt oppmerksomhet rundt juridiske spørsmål og juridisk risiko, og har som mål å formidle tips og råd til forbrukerne. Når det kommer til samboeravtaler, er det flere punkter Advokatforeningen mener avtalen bør inneholde:

Forhold under samlivet som bør reguleres i en samboeravtale:

• Sett opp en oversikt over hva hver av dere eier, herunder arvemidler. Eiendeler som dere eier sammen, for eksempel felles bolig, må angis med eierbrøk.
• Det kan også være naturlig å avtale at eiendeler anskaffet i samboertida, eies med en halvdel hver – med mindre noe annet er avtalt eller klart framgår av anskaffelsen.
• Avtal dekning av utgifter og eventuell forsørgelse i samboertida – også ansvaret for gjeld. I denne forbindelse er det viktig å angi hva som er den enkeltes særgjeld (eneansvar), og hva som er fellesgjeld.
• Dere bør ta stilling til om det skal opprettes en felles konto, hvor dere månedlig innbetaler et beløp til dekning av faste løpende utgifter som husleie, strøm, fast telefon, vedlikehold mv.
• Dere bør også ta stilling til hvilke forsikringer dere har/bør ha, samt andre finansielle forhold som for eksempel sparing.
• Hvis det foretas påkostninger utover vanlig vedlikehold underveis, bør dette reguleres. Dette gjelder hvem som skal betale påkostningen, og hvilken betydning dette eventuelt skal få for eierforholdet til boligen og andre aktiva som blir påkostet.
• I samboerforhold hvor de økonomiske forholdene endrer seg over tid, er det viktig at dere vurderer å revidere samboeravtalen. Dette kan være situasjoner hvor den ene arver, nedbetaler på den annens lån m.m.

Forhold rundt et eventuelt brudd som bør reguleres i en samboeravtale:

• Det som er en samboers eneeie, skal holdes utenom fordelingen. Beskriv hva dette er.
• Når det gjelder verdifulle eiendeler som dere eier sammen, bør dere avtale en framgangsmåte for å verdsette verdien – der dette ikke er klart. For eksempel kan det være vanskelig å bli enige om verdien av boligen dersom en skal bli boende. Det kan i slike tilfelle være naturlig å avtale at man i fellesskap skal utpeke en takstmann til å taksere boligen, eventuelt at man i fellesskap finner to takstmenn – og legger middelverdien til grunn.
• Det kan også være naturlig å avtale hvem som skal kunne løse ut hvem ved et brudd, og i så fall på hvilke vilkår; f.eks. hvem som skal overta gjelden. I en del tilfeller vil det nok være vanskelig å avtale dette, da dere ved inngåelsen av samboerforholdet ofte ikke har noen mening om hva som skal skje ved et samlivsbrudd. Dersom dere ved et samlivsbrudd er enige, kan alltid den ene overta eiendeler mot å kjøpe ut den andre.
• Man bør regulere i avtalen hva som skal skje med eventuelle begunstigelser i forsikringsavtaler. Det normale er at dere forplikter dere til gjensidig å oppheve begunstigelsen.
• Dere bør avtale at dersom dere ikke er blitt enige om fordelingen av felles eiendeler innen en fastsatt frist etter samlivsbruddet, kan hver av partene kreve eiendelen solgt.
• Det bør avtales at dersom det oppstår uenighet om forståelsen av avtalen, bør dette i første omgang søkes løst ved advokatmegling eller rettsmegling ved tingretten.