Til ungdommen: Åtte etterpåkloke tanker om ungdomstiden
Ungdomsårene er tiden hvor man i hormonell brunst skal forsøke å oppnå en skånsom inntreden til voksenlivet, men hva er det egentlig som er viktigst? Evigunge Fredrik Brimsø spanderer noen harde sannheter og noen fløyelsmyke refleksjoner.
Denne artikkelen er over to år gammelDet er ikke lett å være ungdom. Man gjør gjerne så godt man kan for å leve opp til både egne og andres forventninger, og man prøver og feiler for å forhåpentligvis ferdes trygt på fortauet langs livets landevei.
Når jeg ser tilbake på min egen ungdomstid, er det flere kritiske spørsmål som melder seg i tillegg til all nostalgien. Så om jeg kunne reist tilbake i tid og vært ungdom igjen i dag så hadde jeg lagt vekt på blant annet dette:
1. Husk at du faktisk er en ungdom
You heard me. Du er ikke et barn lenger, og du er ikke en voksen enda. Joda, den rette onkelen vil sannsynligvis klaske neve og ønske deg velkommen i de voksnes rekker så snart du er konfirmert, men tre dager senere kan du ha gloseprøve i tysk. I ungdomsårene opplever du et biologisk hamskifte, men dette skjer også på mentalt plan.
2. Alt må læres
Alt fra å bøye verb til å ta mopedlappen til å forelske seg – noen ganger skriver frøken med rødt i margen. Å lære livets gang og alt det medfører, krever tid og lærevillighet. Umodenhet og usikkerhet er ofte kilder til friksjon og klatt. Lytt og lær.
3. F.O.M.O er uhyre oppskrytt
Frykten for å gå glipp av noe kan prege ungdomstiden. Festene, klasseturene, konsertene, kampene, i det hele tatt. Et aktivt liv har mange fordeler, men så bør man også stille seg selv et vesentlig spørsmål: Er dette noe jeg vil, eller noe jeg føler at jeg må? Sosialt press kan gi trykk i øregangen hos de beste av oss, men det er du selv som er eksperten på din egen tidsbruk. Ikke invitert – ikke interessert.
4. Karakterjag for what?
Å være ambisiøs og skoleflink er selvsagt å anbefale, men det fins mange som presser seg selv for hardt for tidlig. Livet må bestå av mer enn å prestere på skolen. Skal helgen bli ødelagt fordi du kom hjem med 3+ på samfunnsfagprøven, liksom? Eller fikk fire i heimstadlære i niende klasse?
«Hvor mye betyr karakterene når jeg skal få meg jobb?»
5. Back hverandre opp
Småhard indrejustis i kompisgjengen kan ha sine fordeler, men det kan også være ødeleggende for oss på individuelt plan. Hva gjør du om vennen din tør å tenke utenfor boksen eller drister seg til å søke musikklinjen selv om han eller hun bare har spilt trommer siden konfirmasjonen? Ler du, eller heier du?
6. Pass inn hos deg selv først
Det er fristende å av og til være 26 prosent seg selv i frykt for å ikke gli inn i matteklassen eller på fotballaget eller hvor det nå måtte være, men faktum er at ens egen identitet er sannsynligvis den sterkeste kapitalen man har. Om du underspiller dine egne ferdigheter og interesser fordi du er redd for andres reaksjon og synspunkt, gjør du dessverre deg selv en enorm bjørnetjeneste. Å være seg selv er ikke alltid enkelt, men det er alltid verdt innsatsen. (Samtidig er det greit å ha Liam Neesons læresetning fra Batman begins i bakhodet: Always mind your surroundings.)
7. Det er ikke feil å gjøre feil
God dag, foreningen for velmente selvmotsigelser...? Nå. Ungdommen er en utegående, utforskende enhet, og det er ingenting galt i det. At noen normer og regler tøyes litt burde nærmest være et krav, for på mange måter er det bedre å eksperimentere når den ungdommelige naivitetens sikkerhetsnett henger under oss enn når vi er trettifire, sure og lei og vil finne oss selv på nytt.
8. Stå opp for deg selv og for det du gjør
Det er oftest forlokkende å unngå konflikter og å holde seg mest mulig i varmen hos omgivelsene, men det bør ikke gå dithen at man går på akkord med seg selv og sine verdier. Stå opp for deg selv mot det du føler er urett, men husk også at det ikke er returrett på det du foretar deg. Å tenke seg om, uten å overtenke, gjør ofte at man havner på rett kjøl.
Flere harde sannheter fra BYAS:
