17 ting du kanskje ikke visste om 17. mai
Visste du at Norge er det mest korps-elskende landet i verden? Få alt du trenger av nyttig og unyttig info om nasjonaldagen!
#1: Radikal 204-åring
Denne artikkelen er over fem år gammelDen 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, noe som sikret landet større grad av selvstendighet (selv om vi forble i union med Sverige fram til 1905).
Grunnloven var blant de mest radikale i hele verden, sett ut fra tiden den ble skrevet! Det er også den nest eldste i hele verden, kun slått av USA (som fikk sin i 1787).
#2: «Kongen» av 17. mai
Flere har gjerne et betent forhold til Henrik Wergeland, og forbinder ham med norsktimer og språkstrid, men han har også kallenavnet "17. mai-kongen".
Dette fordi han var en av de største pådriverne for 17. mai som den festdagen det er i dag. Faren hans var en av de såkalte Eidsvoll-mennene, og selv kalte Wergeland seg for "Grunnlovens seks år eldre bror".
Han er blant annet kjent for talen han holdt ved Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, på tross av at han var i heftig bakrus.
#3: Milliarder i skapet
Mange benytter anledningen til å ikle seg sitt flotteste plagg: bunaden. Visste du at i norske hjem finnes det 2,5 millioner bunader til en verdi av hele 30 milliarder kroner?
Og i verdens rikeste land klarer vi ikke å la være å diskutere det over snittet dyre plagget (alt fra 30.000 til 60.000 kroner). Den må for all del kun sys i Norge, de som ikke eier en mister status og enkelte hodeplagg er det visst ikke innenfor å brodere Frafjord-mønster på.
#4: Ja, vi elsker is!
For mange hører 17. mai og is sammen. Tallene til Narvesen viser at uansett vær, er fortsatt issalget fire til seks ganger så stort denne dagen som andre dager.
#5: Furet værbitt over vannet eller landet?
De fleste med en dose nasjonal selvrespekt kan første verset av Ja, vi elsker. Men visste du at det er syv vers til? Om du ønsker å pugge dem, finner du den fullstendige sangen her.
#6: Kongelig vink
Kongefamilien har helt siden 1906 (første 17. mai med egen konge) vinket til barnetoget fra slottsbalkongen. De eneste unntakene er 1910 (kong Edward VIIs begravelse) og andre verdenskrig.
#7: Kult med korps
Mange forbinder 17. mai med korpsmusikk – enten det er en gledelig eller en forferdelig assosiasjon. Men visste du at Norge er det landet med flest korpsmusikanter i forhold til innbyggertall? Etter fotball er det den mest vanlige fritidsaktiviteten for barn!
#8: Spiller i hele byen
Er du blant dem som frydes over å våkne til lyden av tuba- og kornettoner, kan du glede deg over at i Stavangers morgentimer er det hele 21 forskjellige skolekorps som spiller rundt i bydelene.
#9: Det mest slitne toget
17. mai er siste dag av den månedslange festen kalt russefeiring. Klokken 13.15 går de i tog gjennom Stavangers gater, og feirer slutten på 13 års skolegang. Funfact: Visste du at i 1989 var det DumDum Boys-sangen Splitter Pine som var årets russelåt?
#10: Først bare gutter i barnetoget
Det første barnetoget het «Smaagutternes Flagtog» og gikk i 1870. Først 19 år senere fikk jentene også bli med.
#11: Pølser, pølser, pølser
Vi spiser i snitt fire pølser hver på nasjonaldagen. Nortura anslår at det selges om lag 20 millioner pølser i dagene før 17. mai!
#12: Sprudlende start
Mange begynner nasjonaldagen med en bedre frokost og noe boblende i glasset - den store champagnefrokosten. Men de færreste stiller vel egentlig med champagne på frokosten, da det finnes langt rimeligere (og gode!) alternativer som heter Cava og Prosecco...
Les gjerne denne kommentaren:
Champagnefrokost er for de barnløse
#13: Kristendom og frihet
Det er umulig å gå gjennom 17. mai uten å observere det norske flagget. Men har du tenkt over at det er kristendommens kors som er hovedsymbolet i det? Eller visste du at rødt, hvitt og blått er frihetens farger?
#14: Symbol på nazi-motstand
Under andre verdenskrig var det forbudt å feire nasjonaldagen, da en slik patriotisk feiring ble sett på som tysker-fiendtlig. Som et resultat ble flagget et desto sterkere symbol på motstand.
#15: Variert program
Skal du feire i Stavanger, er det ikke bare korps og pølser du kan få med deg. Programmet bryr også på gudstjeneste i Domkirken, fallskjermhopping i Breiavatnet og internasjonal fest i amfiet ved Konserthuset.
#16: Været som var
Selv om Eidsvoll-mennene var så smarte at de skrev under på Grunnloven i vårmåneden mai, er det som kjent ikke alltid en garanti med sol og varme denne dagen her til lands.
Den aller våteste 17.mai-feiringen skjedde i Modalen i Hordaland (selvfølgelig) i 1989, da ble det målt hele 43,2 millimeter nedbør fra kl. 07 til 19.
Den kaldeste 17. mai forekom i 1996, da lå temperaturen på -14,5 grader i Suolovuopmi i Finnmark. De måtte nok ha ull under bunaden sin, for å si det sånn!
Men enkelte år har vi fått en slik 17. mai vi alltid drømmer om: Med grillvær, is som smelter og bunad uten cape.
I 1980 var det en av tidenes varmeste 17. mai-feiringer, og i Gvarv i Telemark ble det målt hele 27,5 grader!
#17: Ordet «hurra» stammer fra kampord
«Hipp, hipp, hurra» runger gjennom Norges gater denne dagen. Men hva betyr det egentlig?
Ifølge språkforsker Sylfest Lomheim stammer ordet fra det russiske kampordet «urà» som betyr «drep».
I Norden har det vært brukt som et gledesrop siden begynnelsen av 1700-tallet. Oss dødelige fikk seks ganger hurra, mens de kongelige fikk hele ni hurra-rop.
Og med det ønsker vi deg en fantastisk 17. mai-feiring!
Denne artikkelen er publisert tidligere på Byas.no, men er hentet fram igjen til glede for nye lesere.
