– Alle har forventet det man kaller et generasjonsopprør om klimaet, men så går miljøpartiet tilbake. Det er både interessant og oppsiktsvekkende at MDG gjør det så svakt og at Frp gjør det bra i et skolevalg, for det er mot forventningen, sier Svein Erik Tuastad, valgforsker og førsteamanuensis ved UiS om resultatene etter tirsdagens skolevalg.

Ifølge Tuastad har ungdommen tradisjonelt vært annerledes enn de eldre velgerne, både i Norge og internasjonalt.

– De er mer liberale og mer venstrevridde. I USA ser vi at de yngre er mot Trump, og i Storbritannia er de mot Brexit. Mange vil si at unge er mer radikale. Men ved dette skolevalget ser vi at de unge faktisk er mindre radikale enn den totale velgermassen, sier han.

I Rogaland gikk Frp mest frem, med 8,2 prosentpoeng sammenlignet med forrige skolevalg. Totalt fikk Frp en oppslutning på 16,4 prosent i Rogaland.

På landsbasis fikk Frp 13,9 prosent av stemmene, og gikk frem 5,8 prosentpoeng.

– Hva er det som gjør at de unge stemmer på Frp?

– En teori er at Fpu gjør det bra på skoledebattene, og at elevene ved skolevalgene lar seg påvirke mer av hvem som gjør det bra i disse debattene, enn at de har gjort seg opp en klar mening om hva som er viktigst for dem fra før, sier Tuastad, og legger til:

– De unge bruker gjerne valgomater og tar til seg enkeltutspill som de hører på debattene, og da blir man mer påvirket av de mer små tingene. Men når man har vært velger i lang tid tar man oftere for seg de tyngre, større spørsmålene om hvordan goder fordeles, skatter og avgifter og den typen saker.

Fpu: – Ser på oss som vinner

Robert Raustein er første nestformann i Fpu Rogaland og 7. kandidat for Fremskrittspartiet i Rogaland.

– At Ap feirer valgseier fordi de er det største partiet, men går så mye tilbake, syns jeg er rart. Jeg ser på oss som vinner av skolevalget, sier Raustein.

Han mener valgresultatet viser at ungdommen ønsker en fortsettelse med borgerlig regjering. Raustein forklarer at mange skoler hadde bestemt at det er klimapolitikk som skulle diskuteres ved årets skoledebatter.

– Jeg regner med at det gode resultatet skyldes vår oljepolitikk. Ungdommene ser at oljen betyr noe for arbeidslivet som de skal ut i, mener Raustein.

MDG-Ulrikke: – Unge er i stor grad opptatt av klimaet

Ulrikke Torgersen er førstekandidat til Stortinget for Rogaland MDG og har deltatt på mange skoledebatter denne valgkampen.

– Jeg syns det er veldig gøy å se skolevalgresultatet. Hadde dette vært valgresultatet, ville det vært et historisk godt valg for MDG, sier Torgersen.

– Flere hadde spådd et fremrykk for MDG ved skolevalget i år. Hva tenker du om at det ikke ble slik?

– Hvis man ser på oppslutningen til de tre klimapartiene, MDG, Venstre og SV, har vi dobbelt så høy oppslutning som Frp. Det viser at unge i stor grad er opptatt av klimaet, svarer hun.

– Hva tenker du om at det i stedet er Frp, som har en helt annen klimapolitikk enn dere, som har rykket mest frem?

– Som sagt, hvis man legger sammen oppslutningen til de tre klimapartiene vil vi til sammen ha dobbelt så mange stemmer som Frp, og jeg er glad for å se at det er så mange som er opptatt av dette, sier hun.

– Jeg har vært mye rundt og møtt mange unge som har klima og miljø som sine viktigste saker når det handler om hva de skal stemme. Det er veldig motiverende når jeg skal drive valgkamp, sier Torgersen.

Hun legger til at MDG over sperregrensa ikke er noen selvfølge.

– Med et stort MDG kan vi stille makt bak kravene om ingen ny oljeleting og en helt ny klima og naturpolitikk. Så vår viktigste jobb fram mot mandag er å faktisk få folk til å gå å stemme på oss.

AUF: – Håpet på en oppgang

Til tross for at Ap gikk tilbake både i Rogaland og på landsbasis ved årets skolevalg, ble de nok en gang det største partiet. Lykke Sofie Dalva Borge, leder av Stavanger AUF sier at hun er fornøyd med oppslutningen.

– Vi har jobbet hardt, og stått på både dag, natt, morgen og kveld. Det var veldig kjekt at Arbeiderpartiet ble størst, sier Dalva Borge.

– Men Ap har gått tilbake siden skolevalget i 2019 – hva tenker du om det?

– Vi håpet på en oppgang, men vi ble uansett størst, og det er det viktigste, sier hun.

Dalva Borge opplever at de viktigste temaene ved årets skoledebatter har vært klimapolitikk og skolepolitikk – og debattene har vært viktige for partiene:

– Jeg tror at veldig mange stemmer ut fra hvem de mener har mest rett på skoledebattene. Men noen går også rundt og stiller spørsmål til oss når vi har stands, og det kan være viktig for å gjøre seg opp en mening.

Gir et signal om hva unge velger

På spørsmål om dette er en pekepinn på hvordan unge vil stemme ved årets stortingsvalg, sier Tuastad at skolevalget ofte gjenspeiler trendene i samfunnet.

Ved å sammenligne oppslutningen hos de unge velgerne ved stortingsvalget i 2017 med skolevalget samme år, ser man at resultatet sammenfaller hos svært mange partier.

– Vi ser at resultatet fra skolevalget gir et signal om hva de unge velger, sier Tuastad.

I tabellen under kan du se hva unge i aldersgruppene 18–19 år og 20–14 år som stemte på partiene ved stortingsvalget i 2017, sammenlignet med hva skoleelevene stemte ved skolevalget samme år.

Tallene viser oppslutningen i prosent.

Kilde: SSB og NSD