– I Stavanger skal du enten ha van, buss eller en gruppe, og aller helst skal du være med i den kuleste gjengen. Gruppene har ofte opptil fire forskjellige hettegensere med ulike konseptnavn og logo før russetiden, forteller en 18 år gammel kvinne til Byas.

• Følg Byas på Instagram!

Hun går i andre klasse på en videregående skole i Stavanger.

Kvinnen påpeker at veldig mange ikke vil ha råd til å delta på en slik feiring:

– Det er bare de som har mest penger som kan være russ på den måten. Alle andre faller utenfor, mener hun.

I januar skrev Byas om Rogaland fylkeskommune som har opprettet en tiltaksgruppe som skal jobbe mot utenforskap blant russen.

Da fortalte mobbeombudet om en russekultur som består av gruppering og ekskludering:

• Festingen foregår innad i russebusser, -vans og grupper.
• Russen har egen avstemming på hvem som får lov til å være medlem i gruppene sine, og det er avstemninger på hvem som får være «gjest».
• Russegruppene uniformerer seg ved å kjøpe inn antrekk med navn og deres buss sin logo på, og det kjøpes musikk.
• Et aspekt er også at alt dette koster veldig mye penger.

Starter flere år i forkant

Kvinnen merker allerede nå at det oppstår grupper på hennes alderstrinn, selv om det er over ett år til de skal feire russetiden.

– Jeg har selv en lillebror som begynner på videregående skole neste år. Han og hans venner har begynt å tenke på det allerede, sier hun, og legger til:

– De på min alder, som er russ neste år, startet allerede i fjor høst med sine første russenavn og gensere, sier hun.

I 2022 er det ungdommer født i 2003 som er russ. Kvinnen forteller at det også er vanlig at ungdommer som er tre år yngre er med på russefeiringen.

– Også de som var russ i fjor og året før deltar. Det vil si at fem ulike kull er med på en feiring av at det ene kullet er ferdig med skolen. Det er helt sykt, mener hun.

• Les mer hos Aftenbladet: Klar oppfordring fra de voksne: Ta russetiden tilbake!

Selv er hun ikke med på verken russebuss, van eller i en gruppe, men hun kommer til å feire russetiden som vandreruss.

– Jeg kommer sikkert til å være sammen med noen jeg kjenner, men mine venner tilhører ulike grupper, og da blir jo spørsmålet hvem man skal velge. Det kan oppstå vanskelige situasjoner av det, sier hun.

– Ikke lenger en feiring

Hun mener at russekulturen slik den er i dag, kommer fra Østlandet.

– Russemiljøet har ikke vært som dette i Stavanger tidligere, men det har blitt mer og mer slik de siste årene. Russetiden er ikke lenger en feiring, men handler bare om popularitet, å være med på den kuleste bussen med de mest populære folkene, sier hun, og legger til:

– Jeg syns det er veldig dumt at det har blitt slik. Da jeg var liten, samlet vi på russekort og gledet oss til russetiden. Men så har den blitt som dette, og nå gleder jeg meg ikke lenger, sier hun.

Hun nevner også aktører som tjener penger på russetiden gjennom salg av russeeffekter.

– Bare i formiddag fikk jeg opp tre-fire reklamer for russegensere, sier hun.

Og det hele henger sammen:

– Vi får tidlig tilbud på pakker med russeklær fra ulike selskaper. Du må starte tidlig å tenke på hvordan du skal feire russetiden. Helst før sommeren til andre klasse på videregående bør du ha bestemt deg.

– Vi må få hjelp

Hun mener at russen trenger hjelp fra voksne for å håndtere den russekulturen som har oppstått.

– Jeg tror ikke at russen selv klarer å gjøre noe med dette. Vi må få hjelp. Det har blitt så innarbeidet at russetiden dreier seg om press, penger og popularitet. Sier du ifra, blir du fort utestengt.

Særlig mener hun at politiet og skolene må blande seg mer inn.

– Politiet må være mer til stede, og konsekvensene må være større. På skolen burde det snakkes mer om, og man bør kommunisere hva som er rett og galt, helst mange år før russetiden, sier hun.

– Hva tenker du om fylkeskommunens tiltaksgruppe?

– Det er jo flott, men jeg mener tiltakene bør inn langt tidligere. Hver enkelt skole må ta ansvar fra dag én, og lage en pedagogikk på dette. Og politiet må ta grep. De bare står og ser på, mener hun.

– Når jeg ser tilbake på den tiden, tenker jeg at jeg bare valgte å bli russ for å passe inn med resten. Jeg hadde ikke egentlig lyst eller behov for å feire russetiden, men de som ikke gjorde det ble litt utstøtt, sier Tollef Jacobsen (22) som gikk ut av Hetland videregående skole i 2018.

– Jeg følte meg utenfor klikkene og gruppene, og tror russetiden er noe som er kjekt for de som er mest populære på skolen. Men du havner også utenfor hvis du dropper russetiden, sier han.

– Var russ for å passe inn

Jacobsen forteller at selv små ting gjorde at han følte seg utenfor fellesskapet i sin russetid.

– De fleste russeknuter er jo for eksempel noe man skal gjøre i fellesskap med andre.

Han ble aldri en del av noen gjeng eller gruppe på videregående. Vennene hans gikk på andre skoler og hadde valgt å ikke være russ, og vennene han hadde på Hetland var han lite med på fritiden.

– En av kompisene mine var avholds, mens de andre gikk på skoler hvor presset om å være russ ikke var like stort. Jeg har noen ganger angret litt på at jeg var russ, for det var så unødvendig. Jeg gjorde det for å passe inn, men var ikke komfortabel med det, sier han.