Hvorfor snakker dama på lokaltoget østlandsk?

«Stavangerrrrr», «Parrradis» og «Marrrierrro». Med rulle-r?!

Hver uke må tusenvis av reisende på Jærbanen høre at en østlending leser opp stasjonsnavnene, men vi er heldigvis ikke alene. Den samme østlendingen leser opp stasjonsnavn over hele Norge.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Reiser du med bussene til Kolumbus, er det en kvinne med Stavanger-dialekt som annonserer stoppene for deg.

Reiser du med bybanen i Bergen, hører du også skarre-r fra høyttaleranlegget.

Men i lokaltoget til NSB, mellom Stavanger og Egersund, er det en kvinnestemme med rulle-r som annonserer neste stopp.

– For oss var det et teknisk spørsmål, sier kommunikasjonsrådgiver for NSB Persontog, Håkon Myhre.

Følg Byas.no på Facebook!

Upraktisk

Kommunikasjonsrådgiveren fra NSB understreker (med rulle-r), at det ikke er slik at NSB ikke liker dialekter.

Myhre forteller at det rett og slett er for upraktisk å få en rogalandsdialekt inn i togsettene på Jærbanen.

I hvert togsett ligger det en minnebrikke med informasjon om de forskjellige stoppene.

Bare på Jærbanen har NSB vært oppe i hele 30 forskjellige togsett.

Dersom forskjellige dialekter skulle blitt installert i alle NSBs togsett, kunne det blitt et voldsomt kaos.

Tenk om pendleren mellom Drammen og Oslo plutselig hadde fått neste stasjon annonsert av en jærbu?

– Vi har ikke anledning til å operere med mange forskjellige dialekter, siden vi håndterer så mange strekninger, sier Myhre.

Derfor har NSB valgt en standard i absolutt alle togsett, uansett om du befinner deg i Trondheim, Bodø, Bergen eller Stavanger.

– Det er en kvinnestemmene i lokaltog og riksdekkende tog, hun leser slavisk bokmål på alle strekninger, sier Myhre.

Odd Aksland i Kolumbus forteller at det var viktig for selskapet å ha en lokal stemme i bussen.

Bevisst av Kolumbus

– Vi ville ha vår egen rogalandsstemme, det var bevisst, sier administrerende direktør i Kolumbus, Odd Aksland.

De siste fem årene har du hørt stemmen til Anna Sandvik Hauge over høyttaleranlegget.

Hun snakker Stavanger-dialekt, og har lest inn navnene på rundt 4000 stoppesteder i hele Rogaland.

Stemmen hennes er til og med godkjent av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Stemmen er «universelt utformet» - alle skal kunne høre den.

– Hvorfor var det viktig for dere å ha en lokal stemme?

– Det går inn mot kundene og markedet, vi må holde oss lokale og stemmen er gjenkjennelig, sier Aksland.

Men noen teknologiske begrensninger er det også i systemet til Kolumbus.

– Har dere en egen stemme i Haugesund, for eksempel?

– Nei, det hadde nok blitt litt for avansert.

– Men noen østlending får vi ikke på bussen med det første?

– He he, nei, det er det ingen sjanse for, sier direktøren.

Neste stasjon: Skarring?

Myhre i NSB forteller at dialekter har blitt vurdert tidligere, men skarre-r blir ikke å finne på skinnene med det første.

– Er det aktuelt med dialekter i framtiden?

– Hvis vi hadde hatt én togstamme for hele Norge, så er svaret ja, men så lenge vi har så mange forskjellige togsett, så er svaret nei, sier Myhre.

NSB er et stort selskap, i løpet av en togtur vil det ofte være noen lokale dialektinnslag - heldigvis.

– Vi er glade for at konduktørene våre gjør annonseringer på dialekt og bruker dialekten sin, sier Myhre.

Denne artikkelen er publisert tidligere på Byas.no, men er hentet fram igjen til glede for nye lesere.

Publisert: