Aktuelt

Vegetarianer, veganer eller pescaner: Er merkelappene så viktige?

KOMMENTAR: Det er ikke lenger tvil om at et plantebasert kosthold er en fordel for både kloden, dyrevelferd og helse. Men av og til kan det være vanskelig å navigere mellom de ulike merkelappene. Holder det med kjøttfrie mandager? Eller er tanken «go vegan or go home»?

Publisert:

  • Martine Aamodt Hess

«Veganere kritiserer vegetarianere og vegetarianere kritiserer pescanerene. Når menneskene innenfor vegetar-kulturen påpeker at dem rundt dem ikke gjør nok, kan det virke skremmende å ta steget for første gang», skriver Martine Aamodt Hess. FOTO: Scanpix

For mange blir merkelappene for den plantebaserte livsstilen de har valgt en viktig del av identiteten, hvor hvilken definisjon man velger også blir en inngangsbillett til egne kulturer med «likesinnede mennesker».

Men slik er det jo med det meste. Er man glad i å spille gitar, vil man jo gjerne også ønske å ta del i en egen gitar-kultur. Men det som gjør vegetar-kulturen annerledes, er at den i de fleste tilfeller er sterkt knyttet opp mot våre personlige kjerneverdier.

  • Følg Byas på Facebook!

Å innføre slike kostholdsendringer er som regel et omfattende valg som krever dedikasjon, gjennomtenkning og refleksjon over hvilken innflytelse man ønsker ha på verden. Gjerne ser man på klimakrisen som en alvorlig trussel mot menneskerettighetene, og på bakgrunn av dette velger å introdusere mer grønt i matvanene sine. Eller så har man et sterkt forhold til og medfølelse for dyrene, og kommer dermed frem til konklusjonen at det ikke vil være moralsk riktig å spise levende skapninger eller andre animalske produkter fra industrilandbruket.

Det er viktig å anerkjenne at folk reduserer kjøttforbruk på ulike måter. FOTO: Martine Aamodt Hess

Ettersom disse valgene av kosthold som regel er forankret i kjerneverdiene våre, som vi også tar utgangspunkt i for en rekke andre valg i livet, oppstår det lett egne stereotypier knyttet til dem. Dersom man velger å ikke spise kjøtt, velger man gjerne også bort dyretestet sminke, kjøper mer brukt, leter etter fairtrade-merket når en handler og tar buss fremfor bil - eller som flere liker å kalle det; den moderne hippien eller hipsteren.

Dette er et eksempel på en stereotypi som lett knyttes til ordet «vegetarianer». Den fremstår ved første øyekast som nokså harmløs, men en konsekvens av slike forventninger og fordommer er gjerne press.

Kanskje frykter man at dersom man først sier ja til kjøttfrie mandager, er det forventet at man etterhvert også skal ta steget videre til vegetarianer på fulltid, og at man snart er nødt til å forandre sin livsstil fullstendig. Et kjøttfritt kosthold kan på den måten virke avskrekkende, og fører til at mange gir opp før de i det hele tatt har gitt det en sjanse.

Men sannheten er at det er greit å prøve og feile, og at et valg ikke nødvendigvis trenger å være permanent, passe innenfor en bestemt boks eller lede til noe mer.

Man skulle gjerne tenke at det er mer åpenhet rundt de plantebaserte livsstilene nå som vi lever i en tid hvor ord som «veganisme» og «bærekraft» trender på sosiale medier, men nettopp disse merkelappene brukes også hyppig til å ekskludere.

Veganere kritiserer vegetarianere og vegetarianere kritiserer pescanerene. Når menneskene innenfor vegetar-kulturen påpeker at dem rundt dem ikke gjør nok, kan det virke skremmende å ta steget for første gang, ettersom fallhøyden virker stor dersom man ikke klarer å holde seg innenfor de bestemte rammene som merkelappene krever.

Har man vært vegetarianer er stund, har man nok fått høre setningene «jeg skulle gjerne blitt vegetarianer, så lenge det ikke var for bacon» og «jeg prøvde meg som veganer i en måned, men det fungerte bare ikke».

Her er roten til problemet, nemlig at man altfor lett ser situasjonen som svart-hvitt: Enten skal man være plettfri vegetarianer året rundt, eller så skal man bare videreføre kostholdet slik det alltid har vært.

Nettopp slik kan merkelappene være hinder, ettersom de skjuler viktigheten av at man ikke trenger å være perfekte, så lenge man gjør den forskjellen man har kapasitet til. Dersom bacon er den eneste grunnen til at du ikke blir vegetarianer - prøv å gjøre resten av kostholdet ditt plantebasert, med unntak av bacon. Vanskeligere er det ikke!

Veganer eller hipster? Er det ikke på tide å la stereotypiene og merkelappene ligge og la folk få nyte en vegansk matcha latte i fred? FOTO: Martine Aamodt Hess

Samtidig som det er en rekke ulemper ved å hele tiden forsøke å skape bestemte bokser for plantebaserte kosthold, bør det også nevnes at det er en positiv side av merkelappene.

For det første skaper det forståelse. Det er lettere for folk å ta hensyn til et valg som dreier seg om å kutte ned kjøttforbruket, når man enkelt kan forklare situasjonen med et kjent begrep. Det er også mer sosialt akseptabelt å takke nei til bestemors kjøttkaker eller spørre om man kan velge en mer vegetarvennlig restaurant, når man kan begrunne det med et eneste begrep som folk allerede kjenner til.

Dessuten kan merkelappene fungere som en inspirasjon for enkelte. Dersom målet er veganer, kan dette fungere som et redskap for selvbeherskelse. Det kan være motiverende å telle dagene, månedene og årene man har klart seg seg veganer på fulltid. I situasjoner der kjøtt frister, kan en slik påminnelse motivere. Problemet oppstår først når man blir mer opptatt av «tittelen» enn det som ligger bak.

Ifølge FN er kjøttindustrien det største problemet mot klima, naturmangfold og forurensing av luft og vann. FOTO: Martine Aamodt Hess

Det er tydelig at kloden trenger at flere reduserer kjøttforbruket sitt, men det er viktig å huske at uansett hvilket begrep man velger å sette eller ikke sette på situasjonen sin, så vil man ha til felles at man bevisst går inn for å spise mindre kjøtt - og ofte da på bakgrunn av de samme årsakene.

Så klart har alle mulighet til å jobbe med å forbedre seg selv og innflytelsen sin på klimaet og dyrevelferd, men det er viktig å anerkjenne at ulike individer trenger ulikt tempo og at ikke alle løsninger trenger en merkelapp.

Vi mennesker liker å dele alt inn i kategorier og når noe plutselig ikke passer inn i disse blir vi raskt urolige, men det er ikke alltid nødvendig å sette ord på alt, så lenge man gjør den innsatsen man selv har kapasitet til og ønske om.

Publisert:

  1. Bærekraft
  2. Kommentar
  3. Veganisme
  4. Livsstil

Vegetarianerbesøk i jula? Dette gjør du!

Må du tilrettelegge maten? Be de ha med egen mat? Kan det være en god anledning til å selv prøve noe nytt i matveien? Her får du svar på det du lurer på og tips til noen knallgode vegetariske juleretter.

Publisert:

Relaterte artikler

  1. AKTUELT
    Det viser seg at Carl I. Hagen og Greta Thunberg har noe til felles
    11 MÅNEDER SIDEN
  2. AKTUELT
    Disse sørlendingene kan bli årets Miss PinUp Norway: – Det handler om kropps-positivisme
    1 ÅR SIDEN
  3. AKTUELT
    17. mai er for alle: «En nasjonal klassefest hvor hele klassen er invitert!»
    1 ÅR SIDEN
  4. AKTUELT
    «La ungdommen få leke litt med sosiale fyrstikker, så lenge de ikke brenner ned hele borettslaget»
    1 ÅR SIDEN
  5. LIVSSTIL
    Flest klamydiatilfeller registrert på 13 år – veldig mange tester seg
    1 ÅR SIDEN
  6. LIVSSTIL
    Filip (26) fra Jåttåvågen er med i Fendi-kampanje
    1 ÅR SIDEN