Totalkarakter: 4/6

Sabi Sushi Sandnes - Storgata 42, Sandnes.

**LES OGSÅ:

Pågangen fra sultne take away-kunder er åpenbart stor på en vanlig mars-mandag. En jevn strøm av kunder som henter svarte bokser vitner også om at Sandnes-folket virkelig har fått sansen for de japanske delikatessene som blir produsert i høyt tempo på det åpne kjøkkenet.

I løpet av få år har Sabi-konseptet spredt seg til flere steder i distriktet, samt til Kristiansand og Haugesund. Snart kommer et nytt utsalg på Kvadrat.

Hvordan går det å betjene en restaurant samtidig som man sjonglerer et høyt antall take away-bestillinger?

Mens noen av stedene først og fremst fungerer som take away-sentraler, har Sandnes-filialen også en restaurantdel, med et avskjermet rom for større grupper. Men hvordan går det å betjene en restaurant samtidig som man sjonglerer et høyt antall take away-bestillinger? Ikke helt knirkefritt skulle det vise seg.

Utsikt til veikryss

Sabi Sushi i Sandnes har kanskje ikke tidenes mest attraktive beliggenhet. Gjennom de store vinduene ser man rett ut på en parkeringsplass og et travelt veikryss. Inne er stemningen mer behagelig, selv om det raskt ble tydelig at de ansatte neppe kan ha særlig mange rolige stunder i løpet av arbeidsdagen. Til det er strømmen av sultne take away-kunder for stor.

**LES OGSÅ:

Menyen er lang og omfattende, med flere alternativer for gjester som gjerne vil prøve litt av hvert. Vi endte til slutt med en såkalt Murasaki-meny på deling, etter kyndig veiledning fra servitøren, som frarådet oss å prøve de større pakkene.

\- Det blir altfor mye, slo hun fast, og det hadde hun antakelig helt rett i.

Flott forrett

Vi startet med et glass Cremant fra Alsace mens vi tok for oss kveldens første rett, herlige, innbakte kongereker servert med chilimajones, irrgrønn sjøgress-salat og finrevet daikon. Samtidig kom også flasker med Sabis velkjente jalapenosaus og syrlige ponzosaus på bordet. En glimrende appetittvekker som også kortet ned tiden det nødvendigvis må ta å komponere kveldens hovedservering: Et stort brett med forskjellige typer sashimi, maki og nigiri, alt like lekkert anrettet.

Å sette vin til sushi er ikke den enkleste øvelsen i boka. Ifølge vår hyggelige servitør var heller ikke vinkartet til restauranten oppdatert på en stund, så da var det et enkelt valg å bestille Sabis egen vin, en fruktig, svakt petroleumsduftende riesling, utviklet i samarbeid med den velrenommerte, tyske produsenten Schätzel.

Vakkert matfat

Så var det bare å hogge inn, etter at vi først hadde tatt oss tid til å beundre dette kunstverket av et matfat. Nydelige biter sashimi av kveite, kamskjell, laks og tunfisk. Avhengighetsskapende ruller med frityrdeig, asparges, laks og elegant oppskåret avokado, overstrødd med fristende lakserogn. Like gode ruller med friterte reker, agurk og perfekt kokt, lun ris. En lang rekke flotte nigiri med alt fra laks til hamachi.

Det aller meste smakte utmerket, men dessverre oppsto også enkelte nedturer. Kongekrabben var litt vassen og ikke skikkelig renset, og tunfisken var begynt å bli noe melet.

Frisk, enkel dessert

Dessertene var enkle, men gode. Mektig sjokolademousse og ostekremkake med pasjonsfrukt utgjorde en flott avslutning på måltidet.

Kvaliteten på maten er altså, til tross for noen feilskjær, jevnt over bra. Ikke koster det skjorta heller, vår bugnende porsjon og desserter landet rett over tusenlappen totalt.

Det hadde nok bare vært vel så greit å ta med seg maten hjem, slik de fleste andre gjorde.

Når restaurantbesøket likevel ikke blir av de mest minneverdige, skyldes det først og fremst andre faktorer. Flekker på bordet fra de forrige gjestene, manglende servietter, ansatte som har det så travelt med å betjene telefon og take away-kunder at det blir vrient å få kontakt med dem, relativt sparsommelig informasjon om det som serveres, samt et lokale som ganske enkelt ligner mer på take away-sjappe enn kafé eller restaurant er med på å trekke helhetsinntrykket ned noen hakk.

Når det er sagt, gjorde teamet denne kvelden en formidabel jobb med å få unna alle bestillingene, og alltid med et smil. Det hadde nok bare vært vel så greit å ta med seg maten hjem, slik de fleste andre gjorde.

FLERE ANMELDELSER: