– Det var ganske fullt det første dagen. Da var vi samlet i et lite klasserom, sier Nathalie Wiberg (20).

– Men nå er vi et stort klasserom, så da merker vi ingenting til det, sier Silje Todnem (19).

Følg Byas.no på Facebook!

• Få tilgang til gode rabatter og fordeler - helt gratis. Bli med i Byas Kompis!

Fullt ganger tre

Begge tar en bachelor i nordisk språk og litteratur.

Akkurat nå er pause i forelesningen om språkstruktur og språkvariasjon i Hulda Garborgs hus på Ullandhaug.

LES OGSÅ:

• Nå har Fevang-brødrene kjøpt opp hele bygården
• Pizzabakeren ved Breiavatnet har lagt ned

Rundt 50 studenter sitter i et klasserom med plass til minst 80. Denne torsdagen er rommet litt over halvfullt.

Til tross for at det er god plass i klasserommet, ser det ikke sånn ut på papiret.

Universitetet i Stavanger tilbød 12 studieplasser til bachelorutdanningen i nordisk denne høsten. Likevel har hele 32 studenter gjennomført semesterregistreringen innen fristen 1. september, og sagt ja til å fortsette på studiet.

Dermed er bachelorutdanningen den mest overbooka utdanningen ved hele universitetet.

I samme klasserom denne dagen, er det også studenter fra lektorutdanningen. Dette er det sjuende mest overbooka studiet ved UiS i år.

Her er en oversikt over de 10 mest overbooka studiene ved UiS denne høsten:

– Nødt til å ta litt hardt i

– Antall studieplasser får vi fra universitetet, men vi har selv muligheten til å ta inn så mange studenter som vi selv mener vi har kapasitet til, sier instituttleder ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Odd Magne Bakke.

Han forteller at antall studieplasser de forskjellige studiene får utdelt hvert år, er et minimumskrav.

– Da er forventningen at 12 studenter som tar en bachelor i nordisk, skal fullføre utdanningen på normert tid (tre år journ.anm.), forklarer Bakke.

– Da er vi nødt til å ta litt hardt i, legger kontorsjef ved instituttet, Ingun Leidland til.

Dobbelt så mange fikk tilbud

Selv om universitetet på papiret kun tilbyr 12 studieplasser i nordisk, fikk hele 56 personer tilbud om studieplass. 35 takket ja, og i dag står universitetet igjen med 32 studenter.

– Du har folk som får tilbud om studieplass, men som takker nei. Så har du de som takker ja, men ikke møter opp. I tillegg er det frafall underveis, forklarer Bakke.

– Ideelt ville vi tatt inn 12 studenter, men alle fullfører ikke på normert tid, forteller Leidland.

Sett hele Det humatistiske fakultetet under ett, fikk 2414 studenter tilbud om plass, til tross for at det kun var 1209 studieplasser.

UiS hadde totalt 3915 ledige studieplasser denne høsten, men hele 8473 personer fikk tilbud om å starte ved universitetet. Av disse er det 4391 som nå har sagt ja til å fortsette på studiene etter 1. september.

– Vi er helt nødt til å overbooke, sier Leidland.

Kan være utfordrende

Foreleser og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Jan Kristian Hognestad, pakker sammen sakene og går mot kontoret.

Han har nylig forklart klassen at en av de mest brukte setningene i løpet av studietiden står i preteritum futurum perfektum: «Skulle ha lest».

Han tar den tykke norskboka, som han selv kaller bibelen, og setter den i hylla over pulten.

– Noen kommer til hver forelesning, andre kommer til et par forelesninger, mens andre møter ikke i det hele tatt, sier Hognestad.

Til tross for han i dag har forelest i et emne som har studenter fra to svært overbooka studier, merker han lite til dette.

– Jeg har aldri opplevd at det har vært trangt om plassen. UiS forplikter seg til å legge til rette klasserom som er store nok. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at folk ikke møter opp, sier Hognestad.

– Men det er utfordrende å gi alle god og tett oppfølging når vi har mange studenter, sier Hognestad.

Bakveien til lærer

Instituttleder Bakke forteller at antallet studenter som får tilbud om studieplass. bestemmes på bakgrunn av statistikk fra tidligere år.

– Det er vanskelig å dimensjonere og krever fleksibilitet. Dersom mange sier ja, kan man får svært store kull, sier instituttlederen.

Dette har skjedd i år. Bachelorstudentene i nordisk er 32 studenter, sammenlignet med 24 studenter i fjor, 26 studenter i 2015 og 16 studenter i 2014.

Men store kull trenger ikke nødvendigvis være negativt, så lenge studentene får utdanningen de har krav på og undervisningslokalene er store nok.

– Mange som tar en bachelor i nordisk, ender opp som lærere. Akkurat nå skriker de videregående skolene etter norsklærere, sier Bakke.

Denne veien er det flere av førsteårsstudentene som har tenkt til å gå.

– Jeg liker faget og har lyst til å bygge på med en lektorutdanning, sier Jone Mikkelsen (19).

– Jeg vurderer også en master. Tar du PPU (praktisk pedagogisk utdanning journ.anm.) i tillegg, så blir du norsklærer, sier Wiberg.