Aktuelt

Lager 157 åpner snart i Sandnes: – Burde ikke være lov!

Så billige plagg burde ikke være lov, mener Framtiden i våre hender. Selv mener den svenske kleskjeden at de driver på måter som gir lavere klimaavtrykk.

Publisert:
  • Tone Pedersen

Lavpris-kleskjeden Lager 157 åpner på kjøpesenteret Bystasjonen i Sandnes 28. november. FOTO: Collage: Skjermdump/arkiv

En singlet til 30 kroner, t-skjorte til 50 eller to jeans til 300?

Lager 157 - kjeden som kaller seg for «motebransjens Ikea» - skal nå innta Norge, melder E24.

Den svenske lavpriskjeden har allerede én butikk i Oslo. Planen er å etablere 10–15 nye butikker i Norge.

  • Følg Byas på Facebook!

28. november åpner kjeden sin 2000 kvadratmeter store butikk på kjøpesenteret Bystasjonen.

– Dette blir også den første fullsortimentbutikken i Norge, noe vi syns er svært hyggelig. At Sandnes blir valgt som lokasjon ser vi som positivt for Bystasjonen.  Det er et kult konsept med rimelige priser, men fine klær. Og de har noe for alle, sier senterleder Birte Wiinberg.

Men det er ikke alle som roper hurra.

Det burde ikke være lov å selge så billige plagg, mener Framtiden i våre hender. Gjenbruks-influencer Ingrid Bergtun mener det er frekt av kjeden å kalle seg for «motebransjens Ikea».

Selv uttaler Lager 157 at de lager klær som kan brukes ofte og mye - og at de jobber på måter som gir «lavere avtrykk på miljøet».

– Ikke selvsagt at en dyr t-skjorte er bedre for miljøet

Kritikken rundt Lager 157 kan ikke senterleder Wiinberg ved Bystasjonen uttale seg om, og henviser til den svenske kleskjeden.

Byas har vært i kontakt med COO (chief operating officer) Johanna Winther i Lager 157.

– Dere forteller at dere retter dere blant annet mot studenter. Dette er en gruppe som gjerne ikke har sterk økonomi, men mange er svært miljøbevisste. Hvordan kan dere forsvare en pris på 30 kroner per singlet, når en rapport fra FNs handelsorganisasjon (UNCTAD) viser at  klesindustrien slipper ut mer skadelige drivhusgasser enn fly og skip til sammen?

– Klesbransjen er kompleks, men uansett trenger vi klær, og vi som bransje har en lang vei å gå for å minske vårt avtrykk på miljøet. Vårt sortiment bygger ut fra en lang historie og erfaring med denim og basisklær, plagg som kan brukes mange ganger. Det er ikke selvsagt at en dyr t-skjorte er bedre for miljøet enn en billig, skriver Winther i en e-post til Byas.

Gjennom å jobbe med store volumer og fulle transporter sikrer kjeden et langt lavere avtrykk på miljøet, skriver Winther. I tillegg lages alt av markedsføring lokalt på hovedkontoret i Gällstad.

– Hvor produserer dere klærne deres og hvordan?

– Mesteparten av våre klær produseres i Bangladesh. Vi stiller krav til at fabrikkene har prosesser for å hele tiden sikre forbedringer når det kommer til minimering av avtrykk på miljøet, utslipp av kjemikalier etc. og arbeidsforhold. Vi jobber mye med svenske agenter som har egne kontorer i Bangladesh, og som følger opp produksjonen på stedet. Vi unngår selv å fly til Asia for å minimere både utslipp og kostnader. Når det gjelder frakt og distribusjon, fyller vi containere med fullpakkede esker som sendes fra Asia. Vi bruker ikke paller, som både tar mye plass og er tunge. Varene sendes med båt fra Asia til Göteborg, og videre med lastebil til vårt distribusjonssenter i Ulricehamn i Sverige.

Kjeden har ingen planer om å åpne i Stavanger - foreløpig.

– Men blir interessen stor nok, kan Stavanger også bli aktuelt for en etablering lenger fram i tid, skriver Winther.

Miljøvennlig lavpris?

At Lager 157 selger klær til så lave priser og samtidig hevder å ikke være en miljøversting, er utfordrende å kommunisere, mener professor Håvard Hansen ved Universitetet i Stavanger. Hansens kompetanseområde er markedsføring og forbrukerpsykologi.

– Alt som er så ekstremt lavpris vil fort få spekulasjoner rundt to ting: Hvordan klarer de lage det til den billige prisen, hvem har det gått ut over? Og antakelsen om at man oppfordrer til bruk og kast. Det koster jo ingenting å hive plagget. Du kan jo ha på deg ny t-skjorte hver gang du går ut på byen!

Professor Håvard Hansen ved Universitetet i Stavanger, med kompetanseområdene markedsføring og forbrukerpsykologi. FOTO: Marie von Krogh (arkiv)

Samtidig er det mye i det Lager 157 sier, om at det er mer bærekraftig å handle store volumer og ha et smalere vareutvalg, mener han.

– Men uansett hvordan vi snur og vender på det, er det sannsynligvis ikke et tilskudd som vil listes opp blant fornuftige klimatiltak.

Er du opptatt av klimaet, kan du med fordel også se på eget forbruk:

– Forbruksmønsteret nordmenn har lagt seg på er hinsides all fornuft. Hvis det er noen som må begynne å ta skjeen i annen hånd av omtanke for klimaet, så er det oss nordmenn. Tilskudd av denne typen butikker betyr at vi med bedre samvittighet rent økonomisk kan skifte ut garderoben oftere. Fra et ressursperspektiv er det helt meningsløst!

– Burde ikke være lov

Den ideelle organisasjonen Framtiden i våre hender har laget en oversikt over hvilke butikker og merker som er åpne om hvordan de produserer klærne sine. De visste lite om Lager 157 før de etablerte seg i Norge.

– Men vi har vært inne og sett på nettsidene deres og sjekket butikken i Oslo, forteller leder Anja Bakken Riise til Byas.

– Resultatet er nedslående. Det betyr at Lager 157 produserer klær i de landene med verst kår for arbeiderne, og da er det ikke så rart av klærne er så billige her i Norge, sier Riise.

– Å selge en singlet til 30 kroner burde ikke være lov. Det gjenspeiler ikke de reelle kostnadene som har gått inn i plagget, sier Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise. FOTO: Pressefoto

– Å selge en singlet til 30 kroner burde ikke være lov. Det gjenspeiler ikke de reelle kostnadene som har gått inn i plagget; å produsere klær krever masse vann, energi, kjemikalier og landarealer. Det betyr også at menneskene som har laget plaggene ikke har fått nok lønn. Så det er miljøet og arbeiderne som betaler den egentlige prisen her.

Lager 157 sine uttalelser om at det er gunstig for miljøet å fokusere på basisplagg som kan brukes mye og ofte, store volumer, fulle transporter og lokal produksjon av kampanjer, har Riise ikke mye til overs for.

– Med all respekt å melde, det der er bare tull! For det første nekter jeg å tro at en et plagg til 30 kroner er et holdbart plagg. For det andre vil en så lav pris gjøre det fristende for mange å kjøpe flere basisplagg og skifte dem ut oftere. Hensikten deres er å selge masse klær. Det er ingen annen måte å overleve på når de har priset seg så lavt. I et miljøperspektiv er det fryktelig uheldig.

En fornærmelse mot Ikea

Inluencer Ingrid Bergtun, tidligere deltaker i «Det Store Symesterskapet» på NRK, mener heller ikke argumentene til Lager 157 holder.

– I intervjuer ser jeg at kjeden selv mener de har bærekraftig design, siden det er enkelt og minimalistisk. Men det synes jeg ikke holder. Jeg skjønner ikke hvordan de kan selge plaggene så billig, både med tanke på miljøet og den som lager klærne, sier Bergtun til Byas.

– Så lave priser er med på å gi plagg en lavere status, sier gjenbruks-influencer Ingrid Bergtun. FOTO: Ingebjørg Iversen (arkiv)

– Det at de sammenligner seg med Ikea synes jeg er frekt. Ikea gjør faktisk veldig mye for miljø og bærekraft, legger hun til, og minner om at ingen klær er laget av maskiner.

– Fortsatt må det mennesker til for å produsere klær. Jeg bruker en halv dag på å lage en t-skjorte. Og 50 kroner er ikke lønna engang, men utsalgsprisen. Det setter ting litt i perspektiv...

Bergtun sier hun selv aldri kommer til å sette sin fot i butikken, og håper flere tenker det samme som henne.

– Så lave priser er med på å gi plagg en lavere status. Vi bør ikke se på klær som bruk og kast, det finnes allerede altfor mye tekstiler der ute.

At Lager 157 ikke har noe informasjon om hvordan de jobber med klima og bærekraft på nettsidene sine, mener også Bergtun er et dårlig tegn.

– Jeg skulle ønske de var mer åpne. Dette er noe som mange blir mer og mer opptatte av.

LES OGSÅ:

LES MER:

Lei av å kaste klær? Her er syv enkle redesign-tips

Publisert:

Line trodde hun var grønn: Vet du hva genseren eller buksa di inneholder?

Men måten klærne lages på er også viktig!

Oppdatert: