Aktuelt

Ameldelse Casa Gio: Langsom mat på sitt beste

Her skulle «alle» innom da den åpnet dørene i Pedersgata i 2014.

Publisert:
  • Kine Hult
Casa Gio i Pedersgata leverer kanongod, autentisk italiensk mat ifølge vår anmelder.

Hvor: Pedersgata 48, Stavanger</br>

Miljø: 5Mat: 5Service: 5</br>

Total: 5

Heldigvis er det ingenting som tyder på at restauranten har tapt seg i takt med at nyhetens interesse ebbet ut.

– Tenk så overrasket vi kommer til å bli når vi går ut døra og oppdager at vi er i Pedersgata, kommenterte medspiseren, mens han funderte over hvilken av godsakene på tallerkenen som skulle settes til livs først.

Følg Byas.no på Facebook!

Bråkete og hjemmekoselig

Det er nemlig fort gjort å drømme seg bort til sydligere strøk når man har satt seg vel til rette på Casa Gio, fått noe velsmakende, italiensk i glasset og noe enkelt og hjemmelaget på tallerkenen.

Stemningen i det lille lokalet er bråkete, intim og hjemmekoselig på en måte som sender tankene direkte til en type autentisk, hull i veggen-sted som frekventeres av lokalbefolkningen i en liten, italiensk by.

Det ser da også ut til at Casa Gio er blitt litt av en nabolagfavoritt, den trange restauranten er ofte fullsatt, og det anbefales virkelig å bestille bord.

LES MER:

* 6 gode asiatiske restauranter i Stavanger og Sandnes Guide: 6 gode asiatiske restauranter i Stavanger og Sandnes

Mer innkjørt enn før

Slik var det også denne kvelden, og de ansatte hadde sin fulle hyre med å servere glade og pratsomme gjester som la beslag på hver eneste sitteplass i det lille lokalet.

Alt som ble sendt ut fra det åpne kjøkkenet så like godt ut.

Ved tidligere besøk har jeg opplevd at det har vært i overkant lang ventetid på maten, men det kan virke som om konseptet er mer innkjørt nå, så pausene mellom rettene ble ikke lenger enn en liten halvtime på det meste.

Menyen til Casa Gio er forholdsvis kort, og varierer fra dag til dag. Denne dagen kunne vår hyggelige servitør by på tre forretter, tre hovedretter og én dessert.

Til tross for det smale utvalget ble vi straks rammet av valgets kvaler, for alt som ble sendt ut fra det åpne kjøkkenet så like godt ut.

Godt brød

Til slutt endte undertegnede opp med en variant av den klassiske tomat- og mozarellasalaten, i dette tilfellet servert med bakte beter og dryss av hakkede nøtter.

På den andre siden av bordet storkoste medspiseren seg med ulike italienske skinker, pølser og oster, og til dette kom en skål fantastisk nystekt focaccia og olivenolje.

I forkant av dette hadde vår kunnskapsrike servitør plukket ut en rekke viner som hun mente at ville passe til måltidet, og vi endte med å velge en riktig utmerket Greco di Tufo fra Campanias vulkanske jord. Nydelig, rustikk vin som harmonerte flott med både mat og stemning.

Ingen fiksfakserier

Til hovedrett bestemte undertegnede seg omsider for tagliatelle Boscaiola. Pastaen ble rullet ut av pastamaskinen mens vi så på, og sausen, av flere typer syltet sopp og ferske tomater, var et skoleeksempel på hvordan man kan få maksimalt med smak ut av svært få råvarer.

Medspiseren takker sjelden nei til en god risotto, ei heller denne kvelden. Risottoen var perfekt tilberedt (ingen selvfølge) og smakssatt med fennikel. På toppen kom tre ferske, grillede kongereker.

Den gode smaken ligger i få, men gode råvarer og kompetent tilberedning.

Det er så lite forseggjort som det kan bli, med få ingredienser og null fiksfakserier i presentasjonen. Men det er også det som gjør det så bra: Her er det ingenting å gjemme seg bak.

Den gode smaken ligger i få, men gode råvarer og kompetent tilberedning. Hadde det ene eller det andre manglet, hadde man falt rett igjennom.

God valuta for pengene

Til dessert kunne de driftige kvinnene på kjøkkenet friste med tartufo, en kule sjokolade- og vanljeis rullet i hakkede nøtter og sjokolade, servert med en syndig, mørk sjokoladesaus og sprinklet med mandellikøren Amaretto.

Her kunne med fordel isen fått lov til å hvile litt utenfor fryseren før den ble servert, men smaksmessig sto den ikke tilbake for resten av måltidet.

Man kan lett finne restauranter i Stavanger hvor hundrelappene forsvinner fortere enn her, men direkte billig er det likevel ikke.

To ganger tre retter, én flaske vin og to espresso kom på 1737 kroner. Det føles likevel som om man får god valuta for pengene.

Ikke fordi porsjonene er spesielt store, men fordi de lages med innlevelse og sjel, helt fra bunnen av, av folk som vet hva de holder på med.

Flere anmeldelser:

LES MER:

26 North: Nordisk i toppklassen

LES MER:

Mama Afrika: Et mekka for vegetarianere, men desserten er uspiselig

LES MER:

Zuoq: Stappmett på pakistansk

LES MER:

Shin Sushi: Billig sushi, ujevn kvalitet

LES MER:

Døgnvill: Byens beste burger

LES MER:

Los Tacos: Ay, caramba!

LES MER:

Salza: Kjøkkenet har litt å gå på

LES MER:

The Shack: Lett å forstå hvorfor køen er så lang

LES MER:

Fogo: Her blir du mett!

LES MER:

Tango: En av landets beste restauranter

LES MER:

Varmen (Scandic City): Ta turen inn i Varmen. Du vil ikke angre.

LES MER:

Sabi Omakase: Kan ikke sammenlignes med noe annet i byen

LES MER:

Byrkjedalstunet: Et helt greit måltid hjemmelaget mat

LES MER:

Sola strandhotell: En veldig sterk 4-er

LES MER:

Kita Deja Vu By Night: Et spennende tilskudd i Stavanger

LES MER:

Spiseriet: Fortsatt en av byens beste

LES MER:

Amici: Solid og hjemmelaget mat

LES MER:

Hall Toll: Smell på Skansen

LES MER:

Big Horn Steak House: Utrivelig, uinspirert biff

LES MER:

Egget: Byens beste deal?

LES MER:

City Bistro: Veldig god mat til hyggelige priser

LES MER:

XO Bar & Restaurant: Grei nok burger, herlig komle

LES MER:

Sabi Sushi Sandnes: God sushi, trist lokale

LES MER:

Allegro: Bravissimo! Velkommen tilbake

LES MER:

Kitchen&Table: - Meget god valuta for pengene

LES MER:

Bevaremegvel! Hva mer kan man ønske seg?

LES MER:

Charles & De: Holder fortsatt formen

Publisert:
  1. Restaurant

Anmeldelse Allegro: I toppsjiktet blant byens italienske restauranter, men...

Ristorante Allegro lener seg behagelig til Valbergets solside, selve Det Stavangerske Grunnfjellet, men befinner seg på trygg grunn i italienske gourmettradisjoner.

Publisert:
  • Arild Inge Olsson