Før ALLE kaster seg i kommentarfeltet med mine-belagte tastetrykk, la meg redegjøre et par fakta helt først:

1. Gladmaten er en av få festivaler som har vist seg å være liv laga i regionen.
2. Dét skal de ha honnør for.

Sådan. Over til børsten... Eh... saken.

Følg Byas.no på Facebook!

• Få tilgang til gode rabatter og fordeler - helt gratis. Bli med i Byas Kompis!

Gladmaten skal jo, etter sigende dreie seg om mat. Njæææ. Not so much. Joda, det inntas føde på området. Det er matrester i munner, på skjorter og i utringninger. Noe må man jo helle halvliterne over.

Dessverre blir en del av de kulinariske smaksopplevelsene dynket i såpass mye bittert brygg at selv det sterkeste fra Thai-fatet forsvinner vekk som høstregn.

LES OGSÅ:

Så er jo festivalen et herlig skue, da. Den ellers så bedagelige Vågen har plutselig makspuls mens Kåre-Augustin og Mææærtin har shottefest i solveggen utenfor Bevvå, tante Aslaug opplever klimakset mellom pi i promille, Tore Tang-rytmer og eggløsning utenfor Hall Toll, og ekteparet Krabbendam fra Holland som er på cruise-ferie, lurer på om nordmennene har returnert til vikingtiden.

For ikke å glemme den tidløse klassikeren: «Guddveig! Her har di kvessadillas! Ta på deg kjolen igjen, så går me inn!».

Svisker som både kan spises og nynnes på, runger rundt Hansenhjørner, og det hele blir et eneste afrodisiakum for stolte rogalendinger som bedriver offentlig Mods’ing (å synge ting som «Eg kan tella te fem! Ein, to, tri, fir, fem!» høyt) - av og til med tilhørende tørrjukk.

Det er egentlig ganske søtt. Stavanger-folk som i generasjoner har eglet Sandnes for høy skinnvest-faktor, gjør seg MINST like harry i noen skarve juli-dager. Og nei, det blir ikke så veldig mye mer kondisjonert om du bytter ut tradisjonelt natt-junk med en kortreist, langtidsbakt potet med deilig saus og dill fra et eller annet sted i Ryfylke som du får servert av det eneste edru mennesket sør for Ahmad Kebab.

Jeg har vært innom Gladmaten så å si hvert eneste år den har eksistert. Jeg har etter relativt kort tid fått min dose med «kjekt å seee deeeeeg!», «har du vokst?» og «å, han med kassegitaren spele småok ånn de oåter! ska me gaula i kor?».

Det fins en overhengende fare for at jeg møter opp en tur i år også. Stavanger har jo, som kjent, de vakreste damene i Norge.

Så, kjære venner. Kos dere glugg ihjel med Gladmat, gladfyll og glad-gjengen. Festivalen har vel sjeldent skuffet almakken, og i år blir det forhåpentligvis både styrkedrikk, vegetariske alternativer og høyere Stavangerkameratene-faktor enn noen gang.

«Mada endenene-ne-ne!». Ah. Poesi for sommernetter.

Jeg tenner lys for alle dørvakter. Ses i folkehavet!

Siste kommentarer fra Byas: