– Vi må jo tilpasse oss litt. Vi skulle egentlig på omvisning for førti minutt siden, men det er hyggelig nok å vente her altså.

Morten Hetland starter førsteåret på masteren i finans, og venter på å se campus med sine kommende klassekamerater for første gang.

Så ut til Stokkavannet. Ta seg en øl. Sole seg. Vorse.

– Vi passer på alle koronaregler, holder oss utendørs og holder avstand. Jeg føler ikke vi gjør et stort offer her, det er ganske greit så lenge man er obs, sier Hetland.

Plutselig er faddergruppen bak borte.

– Jeg må løpe. Ha det!, roper han, og løper av gårde.

• Følg Byas på Facebook!

– Campus er samlingsstedet

Fest, øl og nye studievenner er viktig, men noe annet troner øverst på prioriteringslisten på Fadderfestivalen i år: Smittevern.

Omvisninger på campus planlegges utover dagen, ingen skal samles i store grupper og de fleste kjører sitt eget løp, så godt det lar seg gjøre.

Fadderleder Jone Damås er akkurat ferdig med en av flere mindre samlinger i løpet av festivalens første dag. Han har fem faddergrupper under seg, og er klar for utfordringen.

– Vi har fått masse opplæring. Om vi er inne eller bruker brakkene, skal alt vaskes ned til neste dag, og folk er generelt veldig atskilt, sier Damås.

Denne helgen ble det bestemt at alle utesteder må stenge servering ved midnatt. Campus har derfor tatt over rollen som samlingsstedet for studentene.

– Været redder oss. Nå kan vi være ute og holde god avstand. Folk kan trygt møtes uten å føle at det går på utover fadderfeiring eller smittevern, sier han.

Faddersjefen Una Ruzic mener fadderfestivalen er trygg. Til Byas sier hun at mange sliter med ensomhet, og at festivalen er viktig for å bli godt kjent med klassekameratene sine. Det er Damås enig i.

– Mitt inntrykk er at UiS har startet planleggingen tidlig, og har vært veldig forsiktige. At vi samles i kontrollerte omgivelser med klare retningslinjer er mye bedre enn å sende folk på hjemmefester, fortsetter han.

Én meter!

Plutselig hopper de frem med målebånd og godt humør. Det selvutnevnte meterpolitiet, Katharina Olsen og Einar Gjerde, løper rundt på campus og måler avstand med meterbånd, munnbind og håndsprit. De sier det er positivt at studentene samles på campus, til fordel for ekskluderende og smittefarlige hjemmefester.

– Men fadderstyret og UiS er klar til å stenge ned om man ser at retningslinjene ikke blir holdt, sier Olsen, som har måttet utvide sitt mandat som studentambassadør til smitteverninspektør.

Fadderne har fått en større rolle i år enn tidligere, med smittevern som hovedansvar. Studentlivet skal innvies med aktivitet, øl – og én meters avstand.

– Vi blir ikke akkurat superpopulære av å rope «én meter!» to hundre ganger, men vi gjør det heller én gang for mye enn en gang for lite, sier Gjerde.

Flere studenter forventer likevel at fadderne skal ta ansvar for smittevern. Olsen og Gjerde understreker hvor viktig det er at alle som reiser fra andre deler av landet for å studere i Stavanger, tar meterpolitiet alvorlig.

– Det er viktig å presisere at dette er alles ansvar, ikke bare vårt, sier Olsen.

Både Olsen og Gjerde har måttet avlyse utvekslingsår til Australia og Sverige, og praksisplassen i hotellbransjen er innstilt inntil videre. De har som mange andre fått kjenne pandemien på kroppen.

– De fleste er veldig positive, men vi har et par som himler med øynene når vi kommer. Såpass må vi tåle, men vi kan ikke understreke hvor viktig det er at vi følger retningslinjene. Det er mye som står på spill, avslutter Gjerde.

– Det er ikke for å være kjip altså ...

Det er bare én dag siden BI avlyste alle fadderfestivaler over hele landet, med en klar oppfordring til andre studentorganisasjoner om å gjøre det samme.

Masterstudentene Maia Risdal Haugland og Åse Moripen Grøtan sitter på en benk og spiser. De er på vei til å bli jordmødre på masternivå. Flyttelasset kom til Stavanger i går.

Fadderuker har de gjort før. Det viktigste er å huke tak i vennskap til de kommende studieårene. Men studieuken har allerede begynt. Det blir lite festing på dem.

– Det er ikke for å være kjip altså, sier Haugland.

Som kommende jordmødre, er de ekstra bevisst på situasjonen.

– Vi føler jo en ekstra plikt til å passe ekstra på. Nå er jo byen stengt uansett, så det er kanskje like greit, sier Haugland.

Selv om det blir lite til ingen fadderuke på jordmødrene, legger de til at det foreløpig ser bra ut med avstand på campus.

– Det må være utrolig kjipt for førstegangsstudenter å ikke få en ordentlig pangstart. Det er godt å se at det er liv her, med forbehold selvfølgelig, sier Haugland.

Drinkin’ Rum And Coca-Cola

Bak oss fyller et titalls studenter, og et par eks-studenter, campus med sang. Gående med halvannen-meters avstand kommer Stavanger Studentsangforening, som nettopp blitt ferdig med sin sjuende konsert denne dagen.

Med en heldigital og ferdig-streamet åpningsseremoni, må de finne nye måter å verve studentsangere til foreningen.

Vi får en helt egen konsert, en låt om rom og cola. Målet om å verve ferske studenter spredt i mindre grupper utover campus kommer ikke gratis.

– Vi gjør nok tjue konserter i dag tenker jeg, sier dirigent Åsta Sirnes. Hun snur seg, og koret setter i gang.

«Can have good time he never had
If he come just for rest, okay
Then he lie around in sun all day
Drinkin' Rum And Coca-Cola»