Jeg kjenner ingen som har «Penis i solnedgang» på stueveggen. Det fins grunner for sånt

KOMMENTAR: Moderne verktøy til tross, det skader ikke med litt gammeldags takt og tone.

 Nei... Bare nei, ikke gjør det, kom’an, bruk hodet.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

At to homo sapiens skal møte hverandre, få ting til å klaffe og kanskje til og med bygge og bo, er en krevende affære.

Før man i det hele tatt er kommet til første tandre møtende blikk-stadiet, må man gjerne overgå de realfaglige hinderne som matematikkens sannsynlighetsregning: «Hu og typen gjorde det slutt i høst, tror du hu e klar for någe nytt?»

Fysikkens elementariteter: «Lure på om hu lige mørkt hår og akkurat passe bamsete kropp?»

Samt kjemiens tidvis dødelige gapestokk: «Me har jo INGENTING å snakka om!».

Og i denne prosessen hvor man overtenker som om man fikk penger for det, kan man i tillegg bli en smule primal. Forsøke å framstå eeeenda litt smartere, bedre kledd, mer velformulert, en smule mystisk, og med splitter nytt medlemskort på treningssenteret.

Og selvfølgelig; finne den tidvis hårfine balansen mellom engasjert, hard to get og hard to want.

Alt dette følger stort sett programmet i en eller annen form eller fasong. Ikke alt er like sympatisk, men det er litt som bukken i gymmen; ta sats, tolk en passelig mengde biologiske signaler, og så blir resultatet sannsynligvis ikke livstruende.

Og det at man nå tindrer og sender snap i jakten på make, skal ikke jeg gjøre meg til en Nokia 3210 i forsøket på å gledesdrepe heller. For all del, det fins mange veier til hjerterom. Pun intended.

Og at vi ordlegger oss ulikt, og at vi er i varierende grad av «på», helt i orden. Men; det kommer meg stadig for øret at kvinnelige bekjentskaper mottar bilder på telefonen sin av… i mangel på bedre ord: mannens forplantningsorgan. 

Dette i seg selv trenger ikke å være noe så voldsomt kontroversielt i den rette konteksten, men det er nettopp denne jeg tror at har uteblitt i svært mange tilfeller.

Det er da jeg tenker at vi gutta trenger å ta oss en liten prat. La meg med tre begrunnelser legge fenomenet uønskede dickpicks dødt med én gang:

1. Sosial dramaturgi.

Vi kan alle slumpe til å få en og annen ganske spontan idé som man håper å få realisert med humanobjekt x som sitter på grupperommet over gangen, men livet fungerer sjeldent på den måten. Transportetappen mellom "ASL?" og «Kan jeg legge deg til på snap?» til «Dette kom storken med/This is where babies come from!» bør være lenger enn en halv runde rundt Hålandsvannet.
2. Vanlig folkeskikk.

Vi blir oppdratt hjemme til å ikke eksponere trusekant foran folk vi nettopp har møtt, og da trenger vi ikke gjøre det på telefonen heller. Det dyriske i mennesket har sine kvaliteter, men å jekke opp stasen til visuell forlystelse kan påfuglene ha for seg selv.

3. The looks.

Gammel etikette for menn er å vise seg fra sin beste side, og isolert sett er penis kanskje den minst flatterende kroppsdelen på en mann. I motsetning til det kvinnelige kjønnet som har en viss dreis av anatomi og en estetikk som vitner om at det fins intelligent liv der inne, er det mannlige kjønnet i seg selv like visuelt engasjerende som en kjøretur gjennom Rennfast.

Jeg skal ikke sette meg på noen høy hest og være noen sosial autoritet på områdene som dreier seg om ungdommelig flørting og SPS – samleie på sikt, men jeg tør å vedde en boks hockeypulver på at en snap av et kjønn som kun er iført huden IKKE betyr «hei, lyst til å ta en kaffe en dag?».

Det vi da driver med, er digital blotting, og det eneste som mangler er en regnfylt kveld og en lang frakk. Og en juridisk smekk på pung.

Sosiale medier er jeg heller ingen guru innenfor, men jeg vil tro at med det rette brukernavnet eller en uheldig plassering så kan et ganske nykonfirmert pikevesen få tilsendt erigerte skattebetalere som strekker seg halvveis til Vikeså om ikke den rette sensuren er inntakt.

Så kjære menneskelig kontakt-søkende mennesker der ute: livet lærer oss at i kjærligheten må man våge for å vinne.

Om du er litt hemmelig betatt i en eller ei som du kjenner litt, eller som til stadighet dukker opp i samme kantine (uten at stalker-alarmen går), så kjør på.

Vis hvem du er. Men vent med å lette på antrekket til du får grønt lys og stormende jubel.

MER FRA BYAS:

Publisert: