Hall toll – stedet hvor hettegenser er like tabu som jukselapp og høyhælte sko på eksamen, legger ned. I stedet for finner Heidi’s Bier Bar frem de store muggene sine.

• Dette er saken: Hall Toll er solgt: Nytt utelivskonsept tar over lokalene

Det ryktes om både hat og elsk, men jeg tror det blir langt mer frydefullt enn sist gang vi ble invadert av tyskerne.

Jeg har ikke vært noe fast inventar på Hall toll, og dette er det to grunner til:

1. Fysikk- og kleskodeteknisk ville jeg sannsynligvis bli tatt for å være natteravn eller dørvakt.

2. Jeg er litt mer brun pub og snakkevolum enn «SYKT MØJE FINE DAMER HER, EG SYNS EG SÅG HENRIETTE FRA NKF! HÆ? KA SA’RU, EG FEKK TECHNOTRANSE I SKALLEN! KJEFTENFYGERU!».

Men med det sagt; Hall toll har aldri plagd meg, og for min del kunne det blitt værende igjen og jeg kunne hatt et like upartisk forhold til det som om naboen skulle bytte kjøkkenbord eller planlegge påsketur på Kiel-ferga.

Greit for meg, liksom.

Men nå er det altså slutt. At Heidi’s Bier Bar er det første som blir foreslått når man skriver h-e-i i søkefeltet på Google, tett fulgt av «Hei verden» og «Heimevernet», må jo bety at det er populært.

Og ja, jeg ble litt tander og brydd da jeg leste shop-teksten: «På Heidi's Bier Bar kan du oppleve ekte afterskistemning med tilhørende dans på bordene og folkelig drikke i glasset.».

• Slik reagerte Hall Toll-ansatte på nedleggelsen: – Jeg har aldri vært på Heidi’s, men det høres ut som en evigvarende Oktoberfest

Det var ikke akkurat sånn at jeg tenkte at alternativet var «Heidi’s Bier Bar er stedet for deg som har lest mange bøker og som ønsker et sted for refleksjon og høykulturell utfoldelse».

Det ble heller ikke bedre da jeg så temabildene på nettsiden, og på godt og vondt dro paralleller til coveret på en svensk film som jeg og noen kompiser eh… rekvierte da vi var unge og søkende. «Har ni kastat Viagra i bekken?».

Nok om det, og her tar kommentaren min kanskje en uventet retning. Here goes:

Ja, Heidis Bier Bar er et harry konsept. Bål-harry, til og med. Sokker-i-sandaler- og Vassendgutane på anlegget-harry.

Denne låta kommer nok til å bli spilt mange ganger i de gamle Hall Toll-lokalene når Heidi’s åpner dørene:

Det kan bli gnikking på bord, Aus, bei, mit, nach, zeit, von zu og 99 luftballoons til det tyter bayer ut både fletter, skjørt og rester av trygd.

Men; i motsetning til andre kulturelle institusjoner, som for eksempel Gladmat, så blir ikke byen overfylt av stedsforvirrede menn og kvinner med eggløsning, guacamole på trøya og minus på kortet.

Det som foregår på Heidi’s Bier Bar, er for de som frivilllig møter opp der. Og grilldress-faktor til tross, jeg tror det blir mange.

Stavangerkameratene selger ut DNB Arena, så siddiser liker harry bedre enn hva vi gir uttrykk for. Å gå fra Hall Toll til Heidis blir et kulturskille, absolutt.

La oss kalle det at du går fra festen til oljeungen i klassen hvor designermøblene besudles søtt av flasker med pen etikett, og havner på nachspiel hos Endre i b-klassen. Han har en far som har bygd en legendarisk man-cave over garasjen hvor Penthouse-kalenderen eksponerer en kvinnelig barm av av medisinball- proporsjoner, hvor jukeboxen utelukkende spiller «Heut’ ist mein Tag» og man bare drikker øl av pokalen fra Vaulen vårcup.

Noe for ulik smak, der altså.

Jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket over at Hall toll stenger. En skulle tro det fins nok av fiffen til å holde champagnen flommende en generasjon eller to til, men det fins kanskje et kulturelt ankepunkt akkurat her; tradisjon.

Det fins en del utesteder i Stavanger som etter hvert har blitt kulturelle institusjoner. Cementen har en særstilling som egentlig bare har vokst seg mer lysebrun og funky siden Mongoland.

Si hva du vil om biljardbordet på Beverly, men dette stedet har også en eller annen form for sjel som kommer til å sitte i veggene lenge etter at maskinene har tatt over kloden.

Hall toll har gjort sitt for å skape en kultur med alt fra påskefester til blå-skjorter og pikenes aftener – uten at skjenkestedet har blitt en så altfor vesentlig pilar i det frie utelivet av den grunn.

Så ja, nå går vi fra Posh spice til hun som sang Cotton eye Joe. Og det kan hende at det føles trøblete akkurat nå, men den stavangerske befolkning har klart seg ypperlig gjennom prøvelser som røykeloven og nedleggelsen av Peppes pizza tidligere.

Det går nok bra, denne gangen óg.

Tschüss!

MER FRA BYAS: