(detailTitle:Sandra bruker all fritiden sin på å hjelpe flyktninger)

Et av de første minnene Sandra Cederholm har, er da hun som fireåring gråt av et nyhetsinnslag om afrikanske barn som sultet.

Hvorfor hadde ikke de mat, når hun hadde?

Engasjementet for andre mennesker er der fortsatt, og Sandra har funnet sin hjertesak. Da hun skrev masteroppgaven sin i samfunnssikkerhet, besøkte hun flere syriske flyktningeområder i Libanon.

– Senere har jeg tenkt mye på hvordan vi kan hjelpe flyktningene der de er. Det er håpløst der nede. Man vil helst redde alle, men det er vanskelig når det er et politisk problem. Noe må vi i hvert fall kunne gjøre, sier hun.

Følg Byas.no på Facebook!

Fant Facebook-gruppe

I høst kom hun i kontakt med den da nyoppstartede gruppen "Mange bekker små". Ganske snart reiser hun sammen med andre medlemmer av organisasjonen til Libanon.

De har samlet inn penger ved hjelp av kafédrift, konserter og kalendersalg.

Både i Oslo og Stavanger er det blant annet samlet inn vintersko, jakker, bleier og tepper. Alt er pakket i flytteesker og sendt til Libanon i en 40 fot stor container. I Bekaadalen har det nylig vært snøstorm, og mange flyktningertrenger varme klær.

– Jeg gleder meg til å dele ut sko til folk som står i sandaler i snøen, og se gleden til dem som får tingene, sier Sandra.

Følg med på Byas' instagram, hvor Sandra skal poste bilder fra turen.

Hun er glad for at det er myndighetene, sammen med FN, som har oversikten over hvem som trenger hjelpen mest.

– Det hadde vært vanskelig å velge ut hvem som skulle få. Det er ikke vi som har best kjennskap til hvor behovet er størst, sier hun.

Trenger flere folk

Til daglig jobber hun med flyktningspørsmål i beredskapsavdelingen i Stavanger kommune, men dette prosjektet bruker hun og de andre ildsjelene fritiden sin på.

– Spør du samboeren min, har jeg ingen fritid lenger. Det er blitt en livsstil. Jeg og andre har brukt alle ledige timer til prosjektet. Det er jo verdt det, sier hun.

På grunn av strenge lover og regler har det vært en utfordring å få sendt de 675 eskene til Libanon. Via Sandras kontakter har de fått ordnet en spesialavtale.

Om noen måneder skal det etter planen sendes ned nok en container med klær. Den skal hjelpe den libanesiske lokalbefolkningen, som også har det vanskelig. Sandra håper også at deres prosjekt kan gjøre det lettere for andre mindre organisasjoner å bidra med hjelp i Libanon.

– Behovet er stort, og det er viktig at flere engasjerer seg før flere mennesker dør. Vi trenger fortsatt klær, og folk som kan hjelpe til og bidra på et eller annet vis. Pakke klær i esker, for eksempel, sier hun.

Ikke alle er like begeistret for reisen hennes til Libanon. Moren og samboeren er redd det skal skje henne noe.

– Det er forståelig. Det er jo en risiko, men jeg er villig til å ta den.