Yousef (22) flyktet fra Syria. Nå har han arbeidspraksis på sykehjem i Kristiansand

Yousef fortalte sin historie om veien mot arbeidslivet på konferansen «Give a job».

Yousef har travle dager. Han sjonglerer mellom praksis, skole og arbeid. Foto: Lena Rustan Fidjestad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Yousef Khalid har flyktet fra Syria. Han kom til Norge for litt over to år siden. Gjennom praksisordningen til Kongsgård Skolesenter jobber han ulønnet på Stener Heyerdahl omsorgssenter. Utenfor skoletiden arbeider han også på Kvadraturen grill og kiosk både i ukedagene og helgene.

– Jeg måtte spørre flere ganger for å få komme ut i praksis. Selv om jeg ikke får lønn, så er det bra å ha på CV-en. Det øker også mulighetene for å få jobb etterpå. Jeg treffer nye folk, og får hele tiden øvd på å snakke norsk. For å leve et godt liv og få et nettverk, må jeg få meg jobb. Det er vanskelig for flyktninger å komme ut i arbeidsmarkedet, men vi må hele tiden prøve, forteller han.

Yousef har travle dager. Han sjonglerer mellom praksis, skole og arbeid. Foto: Lena Rustan Fidjestad Yousef søkte praksisplass med håp om å komme ut i arbeidslivet. Foto: Lena Rustan Fidjestad

Landsomfattende jobbmesse for flyktninger

«Give a job» er en landsomfattende jobbmesse hvor mulige arbeidsgivere og flyktninger inviteres for å diskutere jobbmuligheter sammen i en sosial setting med stands og muligheter for nettverksbygging. Arbeidsgivere, representanter fra næringslivet og politikere i Kristiansand vil være tilstede.

Yousef fikk tildelt boplass i Kristiansand kommune da han fikk oppholdstillatelse. Han har bodd her i ti måneder. Åtte av dem har han gått på Kongsgård skolesenter for å lære norsk, på introduksjonsprogram.

Introduksjonsprogrammet er en kommunal ordning som skal få flere raskere ut i arbeid og utdanning. Det er kun elevene under denne ordningen som får tilbud om arbeidspraksis. Ved Kongsgård er det omtrent 400 elever med i introduksjonsprogrammet, som varer i to år, av totalt 1000 elever. 75 av dem har søkt og fått innvilget arbeidspraksis.

– Det er hyggelig å jobbe med eldre mennesker. På avdelingen min lager jeg kaffe og mat, steller pasientene, og snakker med pasientene. Det er en mann her jeg snakker med hver dag, som forteller mange historier fra før i tiden, sier 22-åringen.

img_4725 På omsorgshjemmet jobber Yousef fra tidlig morgen til ettermiddag. Etter det drar han til den andre jobben hans. Foto: Lena Rustan Fidjestad

– Jeg liker ikke å få penger fra sosialen

Jobb betyr mye for Yousef, for hans egen identitet og selvbilde. Gjennom jobben på Kvadraturen grill og kiosk har han også fått norske venner.

– Jeg har jobbet mye tidligere. Min far jobbet også hele livet. Jeg liker ikke å få penger fra sosialen, forklarer han.

Yousef kom til landet alene. Familien hans er bosatt i andre land, som Sverige, Tyskland og Saudi Arabia. Å ha noe å gjøre hjelper også mot savnet. Da Yousef bodde i Syria, samt Libya, jobbet han som elektriker. Han drømmer om å få gjøre det samme i Norge, men det er et stykke å gå for å komme dit.

– Først må jeg lære språket ordentlig – det er nøkkelen for alle, så må jeg gå fem år på videregående skole, inkludert praksis, for å få fagbrev. Jeg tar et og et steg om gangen, forteller syreren.

Ser flyktninger som en stor gruppe

Prosjekteier for «Give a job», Aiman Shaqura, forklarer at tanken bak er å utfordre etablerte oppfatninger ved å vise at flyktninger er en ressurs, og ikke en forpliktelse.

Det hele startet med en app, som setter flyktninger i kontakt med næringslivet. Nå reiser teamet på turné til de største byene i Norge. Først var de i Trondheim, deretter Stavanger, og nå Kristiansand. Oslo og Bergen står for tur. Organisasjonen er basert på frivillig arbeid, og turnéen er finansiert av andre aktører som ønsker å hjelpe.

giveajob_1 Prosjekteier for «Give a job», Aiman Shaqura. Foto: Lena Rustan Fidjestad

– Vi vil vise kompetansen blant flyktningene som kommer hit. I Trondheim klarte vi blant annet å skape 15 nye arbeidsplasser. Det trange arbeidsmarkedet, og det faktum at «give a job» er et prematurt konsept, er utfordrende for oss. Til tross for at det er vanskelige tider her i Kristiansand, vil hele 35 selskaper være representert.

Shaqura peker også på at næringslivet har en tendens til å se flyktninger som én stor gruppe, fremfor individer med spesifikke egenskaper og kompetanse.

– Flere av dem sitter på en utrolig god kompetanse, og er sultne på arbeid. Gjennom arrangementet ønsker vi også å inspirere andre flytkninger ved å la personer som Yousef få fortelle sin historie, både noen som har vært her en kort stund, en mellomlang periode, og over lengre tid, sier Shaqura.

– Jeg tror det betyr mye for dem

Sissel Amundsen, som er avdelingsleder ved Stener Heyerdahl omsorgsenter, der Yousef jobber, har veldig god erfaring med praksisordningen til Kongsgård skolesenter.

– Noen av praktikantene er veldig lærevillige i forhold til å lære språk – blant annet Yousef. Ellers varierer det selvfølgelig litt mellom hvor mye språk elevene ønsker å lære, i forhold til interesse. Det er en flott måte for dem å lære språk og kultur og å komme inn i arbeid på. Jeg tror det betyr mye for dem å føle at noen har bruk for dem, sier Amundsen.

– Jeg har enda ikke møtt én eneste elev som sier det er greit å gå på sosialen. De har en sterk drivkraft, og mange av dem har arbeids- og stå-på-vilje, og blir gode arbeidstakere.

img_4748 Avdelingsleder Sissel Amundsen mener praksisordningen er en flott måte for flyktningene å lære språk og kultur på. Foto: Lena Rustan Fidjestad

Noen av elevene som har vært i praksis ved omsorgssenteret har også fått helgestillinger og tilkallingsvikariater.

– Det er særlig elevene som har vist at de vil jobbe, og som har blitt veldig dyktige. I utgangspunktet ønsker vi likevel at de skal gå videre på skolen og ta fagbrev. Det er målet, svarer avdelingslederen.

– De blir gode arbeidstakere

Koordinator for arbeidsparksis ved Kongsgård skolesenter, Lena Fatland, forteller at mange av elevene er arbeidsvillige, og fulle av pågangsmot. Ifølge henne er mellom 60 og 70 prosent av dem i arbeid eller utdanning opp til to år etter introduksjonsprogrammet er avsluttet.

– Jeg har enda ikke møtt én eneste elev som sier det er greit å gå på sosialen. De har en sterk drivkraft, og mange av dem har arbeids- og stå-på-vilje. De blir gode arbeidstakere, sier hun.

Elevene er i praksis to dager i uka, samt syv sammenhengende uker. Skolen har en søker-ordning til praksisplassene for å sikre seg at elevene som deltar er motiverte og står løpet ut.

– Det er lange dager, hvor de må tilpasse seg bedriftenes arbeidstider. Vår opplevelse er at arbeidsgiverne er veldig flinke til å ta imot elevene. De er romslige, stiller opp, og veldig mange ønsker å bidra. De tenker at dette kan være rekrutteringsmulighet, og for flere av elevene blir dette veien inn i arbeidslivet, avslutter koordinatoren.

Publisert: