Totalkarakter: 2/6

Big Horn Steakhouse, Skansegata 1, Stavanger

**LES OGSÅ:

Big Horn Steakhouse er en stor restaurantkjede i Norge. Konseptet bygger sånn omtrent på en amerikansk steakhouse-modell, inkludert nødvendigheten av å fylle ut et skjema i stedet for å fortelle en servitør hva du ønsker å spise.

Det er fristende å anta at skjemaet fritar kjeden fra å ansette folk som kan skrive, samtidig som ansvaret for eventuelle feil og misforståelser elegant flyttes over på kunden.

**Les også det store

.**

Slitent lokale

I Stavanger holder Big Horn til inne i Victoria Hotell på Skansen, i samme lokale som brukes til frokostservering. Lokalene bærer preg av nettopp dette. På en strålende augustkveld oppleves lokalet både mørkt og litt slitent.

Menyen frister med et utvalg forretter, ulike stykningsdeler og vektklasser av biffkjøtt, diverse tilbehør og desserter. I skjemaet krysser man av på ære og samvittighet for eventuelle tilleggsønsker.

Standard tilbehør til kjøttrettene er bearnaisesaus og valgfrie poteter.

Ledsagerens «medium» var så rå at den nesten rautet. Men kjøttet smakte godt og var mørt.

Vi drakk hver vår Lucky Jack fra Lervig mens vi studerte menyen og jobbet med skjemaet.

Ledsageren ville ha hvitløksbrød med salat og smør, mens jeg valgte pil pil scampi, altså reker som er stekt i smør eller olje smakssatt med store mengder hvitløk og chili.

Som hovedrett valgte vi henholdsvis en 200 grams indrefilet og en 350 grams rib eye, altså entrecôte med bein.

**LES OGSÅ:

Rautende rå

Hvitløksbrødene var lunkne kuvertbrød med ørlite hvitløkssmør gjemt dypt inni.

Salaten var ikke helt sprek, og uten så mye som en dråpe dressing. Hvitløkssmøret var litt skarpt på en ikke behagelig måte.

Scampiene var ikke varme nok, pil pil skal serveres fresende varmt. Hvis ikke, blir det klisset og fettete, som hos Big Horn.

Dette er kjedemat av verste sort, uinspirert og servert uten noen som helst forsøk på å sjarmere.

Så til det lille lysglimtet: Biffkjøttet var godt, og min biff, bestilt stekt rå i skjemaet, var korrekt stekt. Ledsagerens «medium» var så rå at den nesten rautet. Men kjøttet smakte godt og var mørt.

Resten er tristesse. Potetene (fløtegratinerte til meg, frityrstekte skiver til henne) var lunkne, brokkoligratengen var kald, bearnaisen som kom i en liten skål, hadde stått en stund og dermed utviklet en tydelig snerk på toppen.

Vi hadde også bestilt to ekstra sauser; bourbon og pepper, som luktet skarpt av pose. Maisen som dukket ubedt opp var kokt, men uten noen form for ekstrautstyr. Tallerkenen var kald.

Uinspirert

Til dette en flaske rødvin fra Sør-Afrika, en merlot/cabernet med fint fatpreg og mye garvestoff til å hamle opp med biff og smørsaus. Til 455 kroner var den et brukbart kjøp.

Dessertene ble en halv porsjon Oreo Drem til ledsageren og en creme brûlee til meg. Sjokoladekjeks-desserten var kvalmende søt og preget av halvfabrikata, og creme brûleen var tørr og grynete, litt som semulepudding. Vi sto over kaffen.

Oppsummert: Dette er kjedemat av verste sort, uinspirert og servert uten noen som helst forsøk på å sjarmere.

Prisen for det hele kom på snaue 2000 kroner, inkludert tips som ble gitt av gammel vane. 2000 kroner kan i Stavanger anvendes til å få en matopplevelse dersom man er litt omhyggelig.

Big Horn Steakhouse er milevis fra å tilby noe sånt.

FLERE ANMELDELSER: