– Når vi er ute på rulling, så er det vi som er midtpunktet og drar andre inn. Så jeg føler ikke at vi ekskluderer. Heller omvendt, sier Even Borlaug.

Sammen med Nicolai Moi, Marcel Trawinski og Fredrik Stien, er han russ på bussen «Riggen 2022».

– Det har jo også vært haugevis av slipp og andre fester hvor alle er velkommen. Vi hadde for eksempel et slipp hvor alle kunne kjøpe billett og komme, enten du var vandreruss eller buss. Det er ikke sånn at vi ønsker å ekskludere, sier Stien.

Byas har tidligere skrevet flere saker om både fylkeskommunen, russ og fremtidig russ som går hardt ut mot det de kaller en ekskluderingskultur i russetiden.

Gjennom å feire russetid over flere år, samles i grupper, busser og vans og uniformere seg i gensere, føler mange seg ekskludert, mener de.

Kompisene fra Riggen 2022 forteller at de bare er en vennegruppe som samlet seg og ville lage en buss sammen.

– Derfor ville det vært litt rart om vi skulle velge inn helt tilfeldige folk som vi ikke kjenner. Det er et prosjekt vi har jobbet med sammen, og det har gått mye tid og arbeid i det, sier Borlaug.

– Hva er grunnen til at dere ønsket å være på russebuss?

– Det er jo ekstremt kjekt å være på buss. Du kan selvfølgelig ha det kjekt på van og sånt også, men jeg tror det er kjekkest på buss, sier Stien.

– Jeg tror vi får et ekstra nært forhold fordi vi har jobbet sammen om dette, og brukt mye tid og penger på det. Vi blir mer samlet enn andre som bare lager en gruppe, kjøper en genser eller to og går rundt omkring. Vi jobber jo her inne i bussen og gjør alt selv. Det blir samhold i gruppen av det, sier Borlaug.

På Østlandet har det tidligere vært flere mediesaker om opptaksprøver, eller auditions, som arrangeres for å velge ut russebussenes medlemmer. I 2015 advarte politi og helsesøstre i Asker kommune mot utestenging gjennom slike auditions.

På Riggen 2022 har de ikke hatt opptaksprøver. De tror ikke det er veldig normalt å ha det her i regionen, men kjenner til at i hvert fall én russebuss har hatt det.

– Vi bare kjente hverandre og ville ha en buss. Jeg tror de som gjør slikt bare prøver å skape en buss uten å kjenne hverandre så godt fra før, sier Stien.

– Du blir veldig revet med

Madikken Heimlund Larsen (18) og venninnen Elena Kerr (19) er to av elleve som er med på russegruppa After Hours 2022, som er vandreruss.

– Vi var alle bare en vennegjeng som ble en gruppe. Vi er sammen på skolen, så det er naturlig at vi samles, sier Larsen.

På russegruppa har det ikke gått mye penger. De bestilte en logo som de fordelte utgiftene på, cirka en hundrelapp per person. Ellers går mest til de «vanlige» tingene, som russedressen og billett til landstreff.

– Vi vet om mange som sparer til russetiden i månedsvis, men mange mener det er verdt det. For oss var det ikke det, sier Kerr.

Byas møter dem på St. Olav videregående skole, hvor de fleste i gruppa er elev.

– På denne skolen er det ikke så stor kultur for russebusser, og det er veldig få her som er med på buss, sier Kerr.

Men det er mange som er med i grupper, som de selv er.

– Har dere vurdert om det at dere lager en gruppe også bidrar til ekskludering?

– Vi følte at vi tok et lite skritt vekk fra presset ved å ikke ha van, men det er jo uansett ekskluderende. Du blir veldig revet med fordi det virker så kjekt, sier Larsen, og legger til:

– Nå kunne jeg like gjerne ikke hatt noe. Jeg føler at vi har modnet litt mer, og jeg bryr meg ikke så mye om jeg er på gruppe, van eller buss.

Revet med av reklamer

Venninnene forteller at de ble veldig revet med da de gikk i andre klasse på videregående:

– Det er da du blir bombardert med reklamer for russeklær og dugnader. Det selges også strykemerker til russeklærne med sitat som «du er ikke russ uten buss», sier Larsen.

– De som produserer disse merkene og selger dem er jo med på å skape mye av det presset om å være med på buss, sier Kerr.

Larsen tror at de som ikke er på buss ser tydeligere hvor ekskluderende det er.

– De på buss blir invitert på mye, så for dem går det jo helt fint. Jeg tror ikke de som er det tenker at de ekskluderer noen, men det er slik samfunnet har blitt. Ansvaret bør også ligge også hos de voksne som annonserer for russegensere og busspakker, sier hun.

– Gleder dere dere til russetiden, da?

– Ja, men jeg gledet meg mer i fjor. Russetiden har jo bare blitt å rulle rundt i vans og busser, og det har kanskje blitt litt for mye fokus på det. Jeg forstår likevel at folk vil det. Jeg også tenkte på et tidspunkt at det ikke blir kjekt uten. Men jeg tror det blir det, sier Larsen.

«Satsebuss», «restebuss» og «taperbuss»

Også innad i bussmiljøet er det popularitetskonkurranse. De som bruker mer penger og energi på bussen, konseptnavnet sitt og russelåtene kalles gjerne en «satsebuss».

– Er det sånn at noen blir «kjendiser» i russetiden?

– Ja, det handler mye om popularitet. Men det varierer ut fra hvilken buss du er på, sier Larsen.

Noen busser kan nemlig kalles «restebuss», som viser til at de som er på bussen er «rester» som ikke kom med på andre busser, eller «taperbuss» som ikke har en kul nok buss eller gjeng. Er det noe kompisene på Riggen 2022 kjenner til?

– Ja, man merket litt til det i starten, da gruppene ble etablert. Det var om å gjøre å være kulest og bli mest populær. Men nå som russetiden nærmer seg begynner alle å bli venner, sier Stien.

– Vi slipper som regel gruppene i andreklasse på videregående, og jeg merker at vi har blitt eldre på det lille året som har gått, legger Borlaug til.

– Hva tenker dere om dem som «bare» er på en vandre-russegruppe?

– Jeg tenker det er flott. Om det er fordi de ikke har lyst eller ikke kan ha buss eller van, er det fortsatt flott om de har en gruppe. Jeg tror det er kjekkere når man er sammen med noen, sier Stien, og legger til:

– Det er også helt greit å ikke være med på noe. De gjør jo det fornuftige, i motsetning til oss, ler han.

– Tenker dere at man, ved å kle seg i gruppens gensere, «uniformerer» seg, og at dette kan få de som ikke er med i gruppene til å føle seg ekstra utenfor?

– Nå er det ikke sånn at vi bare går i russegenseren hele tiden. Det blir kanskje et par ganger i uka, men man tenker ikke så mye over det, sier Borlaug.

– Vi legger ikke merke til hvem som går med russegensere og ikke. Det er kanskje noe de tenker mer over selv, legger Stien til.