(detailTitle:Hva får du når en rørlegger, en elektriker og en tømrer vil ha en ny hobby? Et bryggeri!)

Gutta bak Jåttå bryggeri kunne juble på skuddårsdagen. Ikke fordi de hadde bursdag, men fordi søknaden om tilvirkning av alkoholholdig drikke ble stemplet og godkjent.

Det vil si at de kan selge alkohol mellom 2,5 til 22 prosent til utesteder og butikker.

– Plutselig kan vi faktisk selge ølet. Vi får se om det er noen som vil ha det, sier gutta.

På bryggeriet kan de produsere hele 1000 liter om gangen, og de har allerede vært i kontakt med flere utesteder som kan være interesserte.

Følg Byas.no på Facebook!

Ville ha noe nytt

Bare et steinkast fra motorveien ligger gården på Jåttå, hvor rørleggeren Marius Marthinsen (25) nå har overtatt deler for å drive bryggeri.

Sammen med kameratene Vegard Jaatun (25) som er elektriker og Kristoffer Fossmark (24) som er tømrer utgjør de det perfekte teamet for å bygge sitt eget bryggeri.

Men det var ikke planer om salg som gjorde at de startet med brygging i verktøysbua november 2013.

– Jeg ville ha billig øl, sier Marius.

– Ja, og jeg ville ha noe litt mer spesielt øl, sier Vegard.

Marthinsen sier seg enig, det ble mye det samme, lyse ølet de drakk. Etter å ha forhørt seg med hjemmebryggere, kjøpte de utstyr og prøvde selv.

– Vegard fulgte en bok nøye, mens vi gjorde det han sa, sier Marius.

Bruker all fritid her

Etter hvert som en del fikk smake, og de fikk gode tilbakemeldinger, valgte Marius å ta over en større del av gården.

Det gjorde at kameratene kunne rive vegger for å få kunne bygge bar, lage kjølerom til ølet og de fikk større plass til kokekar. Produksjonslokalet er 58 kvadratmeter.

Ingen av kameratene har barn, så rett etter jobb er det ut i låven og jobbe frem til langt på kveld med snekring, planlegging og oppussing.

– Det siste halvåret har vi vel bare vært fra hverandre 4-5 dager totalt.

Kameratene bruker mye tid på å smake på nye ølsorter og forbedre oppskriftene. Til nå ha de laget mange ulike varianter. Alt i fra friskt øl, syrlig, IPA, kraftigere øl, porter og en hel liste over flere.

De beste, har havnet på listen i baren, med oversikt over alkoholprosenten. Det er den som gjelder.

Noen øltyper har de prøvd bare på moro. Som sjokoladestouten. Den passer fint som et dessert-øl, forklarer gutta.

Gikk til NM med fiske-øl

Fra å brygge 25 liter på hjemmebryggeriet, har det gått raskt opp til 700 liter, og snart 1000 liter.

– Vi har hele veien prøvd å gi honnør til gamle brygge-tradisjoner, og laget egne smaker til dette, sier Vegard.

Underveis har andre fått være med å bedømme ølet.

– Vi vant NM-runden for øl til fisk i Stavanger og gikk videre til NM i Øl og mat i Trondheim, sier Kristoffer.

Til tross for at det ikke ble NM-seier, fikk kameratene troen på at også flere ville være interessert i Jåttå-ølet.

Ikke redd for konkurranse

Jåttå bryggeriert er ikke det eneste bryggeriet planlegger å selge øl til utesteder i Stavanger.

Jåttå bryggeri tror det er marked for flere lokale bryggeri siden folk har blitt mer opptatt av øl de siste årene.

Dette får de støtte av fra nettstedet drikkeglede.no som skriver at småskalabryggerier økte sitt ølvolum med 25 prosent i løpet av 2015.

– Vi regner med fortsatt vekst for småbryggeriene i flere år framover, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og Drikkevareforeningen til nettstedet.

Han utelukker ikke at markedsandelen for de nye øltypene kan nå opp i 8-10 prosent før år 2020.

Fra før er det et fåtall som har satset på fullskala bryggeridrift i Stavanger-området. Vi har Lervig i Hillevåg, og om vi strekker geografien litt har vi Berentsens i Egersund også.

I løpet av 2015 registrerte olportalen.no at det var hele 42 nye bryggeri registrert i Norge, der Salikatt i Stavanger og et bryggeri i Skudesneshavn var blant dem. Ellers er Jåttå bryggeri nokså alene om å starte opp i Rogaland.

– Og nettopp derfor tror vi at etterspørselen vil være der, sier de.

Enten går det, eller ikke

De tre naboene har snakket med alt i fra Hinna Bistro til burgerstedet The Shack om en avtale om å selge øl. Går alt etter planene deres, kan første øl selges på tapp på utesteder om allerede noen måneder.

Naboene har ikke tatt opp lån og har ikke leieutgifter på gården. Det betyr at om det ikke går, er det tiden de har brukt og penger i materialer de har tapt.

– Er det ikke vellykket der ute så holder vi oss til oss selv.

Blir det derimot svært populært, vil de vurdere om dette kan bli en heltidsjobb.

Men den dagen de ikke koser seg når de brygger, da gir de seg helt.

– Vi holder på til vi er lei av hverandre!

Flere øl-saker fra Byas: