Godt nyttår, humans!

Kommentar: «Ingen er perfekte. Jeg kan snakke fint om kompisen min i timevis, men så fins det også minutter og sekunder hvor jeg vil legge fyren ut på Finn».

Publisert:
Fredrik Brimsø har aldri vært stor fan av nyttår, enda mindre nyttårsforsetter. Likevel er det gjerne en ting han vil vi skal tenke på i løpet av 2019.

Nyttår er på godt og vondt et fenomen som stiller seg i køen av ting jeg ikke er over gjennomsnittet begeistret for. Jeg er i hvert fall en av dem som synes at nyttårsaften bestandig har vært litt oppskrytt. Da jeg var kid så så jeg aldri helt den langvarige gleden i å skli kalvbeint bortover hagen med et stjerneskudd som levde like lenge som smaken i en Hubba bubba, mens jeg ventet på denne saften vi visstnok skulle få.

Så ble jeg ungdom, og til tross for tapre forsøk ble det ikke akkurat fullt hus, begeistrede piker og stormende jubel da gutta boys spanderte konfirmasjonsdress, sms-rullett og hjemmelagede svisker om pølser på Shell på tidlig 2000-tall.

Om man destillerer ideen om nyttårsforsetter litt, så er det vel strengt tatt bare noen mer eller mindre originale tanker man har gjort seg om hva man kan gjøre eller ikke gjøre for å få livet til å bli enda hippere enn det er i dag.

Så kanskje jeg er litt på samme planet når det gjelder forsetter som med nyttårsaften i seg selv. Det er for så vidt ganske befriende å tenke at man glir over i et nytt år. Solen har snudd, og selv om det å bli et år eldre egentlig mister all sjarm når man er gammel nok til å komme inn på Hexagon (om man vil seg selv så vondt), så er det noe rensende i mentaliteten som kommer på kjøpet når man går løs på et nytt kalenderår.

Om man destillerer ideen om nyttårsforsetter litt, så er det vel strengt tatt bare noen mer eller mindre originale tanker man har gjort seg om hva man kan gjøre eller ikke gjøre for å få livet til å bli enda hippere enn det er i dag. Jeg hørte i en britisk film at det fins intet nobelt over å være et bedre menneske enn sin neste, men heller i å være en bedre utgave av seg selv. Den kjøper jeg. Så; om du vil slutte å suge Prince, oppgradere Sis-kortet fra støttemedlem til kommunesvetter, fritére litt sjeldnere eller rett og slett bli litt flinkere til å gi penger til tiggere/beng/oppmerksomhet til gamle kjente, så gi gass.

LES OGSÅ:

Jeg kunne sagt noe sånt som at det kanskje er synd å utsette problemet, og at man ikke trenger en datostempling for å bli en bedre person, men vi er bare i januar, og jeg kan spandere litt storsinn og nestekjærlighet.

Nyttårsforsetter er ikke bindende på samme måte som plan fadder-abboet du tegnet i salongberuset tilstand eller tatoveringen du tok da du trodde Marianne fra Vaulen var verdt ungdomstiden og sparekontoen heller. Vi står ofte ovenfor utfordringer, og livet er på godt og vondt ganske mye mindre forutsigbart enn en episode av Mot i brøstet.

Selv gjenoppliver jeg snus-avhengigheten min som om Kiwien på Randaberg hadde en egen lazarus-pit i kjøleskapet hver bidige gang det nærmer seg eksamen eller hjertet knirker av «min beibi dro avsted»-abstinenser og trenger cola-farget katarsis.

Det jeg heller bruker en kalori på, er å innse at jeg ikke er perfekt.

Og like mange ganger som jeg flesker til med den gamle skolens fyllik-retorikk «kan slutta når eg vil» og «det e bare i et par uger!», blir min snobbete mor på Madla like vonbroten og oppgitt. «Sneus? Gååå an, Fredrik, kan du ikke holde opp med det grapset?». Forandringen er bare at eg ikke gidder å bry meg så mye om akkurat det lenger.

Det jeg heller bruker en kalori på, er å innse at jeg ikke er perfekt. Jeg kjenner ingen som er det. Ikke min beste venn, Chissa, engang. Jeg kan snakke fint om kompisen min i timevis, men så fins det også minutter og sekunder hvor jeg vil legge fyren ut på Finn.

Og akkurat det er kanskje en velplassert påminnelse, nå som vi har hatt noen uker med skamløs egenprofilering av etter sigende verdens beste familier som er samlet rundt juletrær i matchende pysjamaser til prisen av 111 likes og et par «hjerte, hjerte, smelt!».

Kanskje det kan være en form for et kollektivt nyttårsforsett? At vi skal gi litt ekstra beng i å tilsynelatende både være og ha det så inni granskauen perfekt hele tiden?

For å være ufullstenige, men tolererbare, det er vi ganske flinke til. Men som med absolutt alt annet her i verden: det fins rom for forbedring.

MER FRA BYAS:

LES MER:

Få oversikten: Disse nye restaurantene kommer til Stavanger

LES MER:

14 spisesteder som åpnet i Stavanger i året som gikk

LES MER:

Daglig leder av utested skjelte ut skjenkekontrollen

LES MER:

Dere har stemt: Bøker og Børst er #byasbeste utested!

Publisert:

Kjærleik, baby. Helst hver dag!

KOMMENTAR: Når vi går all in 14. februar, betyr det at vi gjør en litt for slett jobb de øvrige 364 dagene?

Publisert: