– Jeg bodde med faren min, men foretrakk å løpe rundt med vennene mine fordi han ruset seg. Mamma hadde flyttet til Hong Kong for å jobbe, men far brukte alle pengene på dop. Jeg sørget for meg selv, sier Cechell.

Hun solgte røyk og tøfler sammen med sine barndomsvenner, sov på pappesker og tigget om penger.

Fant mat i søppel

– Faren min bodde i et lite betongrom, og jeg fryktet å finne ham død da jeg kom på besøk. Å leve på gaten hadde jeg ikke noe imot da jeg var liten, jeg trodde jo at det var normalt å lete gjennom søppelet til andre for å finne mat.

Les her om hvordan du kan hjelpe flyktningene.

Hennes historie kunne ha endt slik som mange andre gatebarn i Manila, men livet tok en annen vending.

– Da jeg var fjorten år møtte moren min en nordmann i Hong Kong, så hun hentet meg i Manila og vi flyttet til Norge. Det å gå om bord på et fly var veldig spesielt for meg, sier Cechell.

De flyttet til Oltedal i Rogaland, og senere inn til Stavanger. Det ble en periode med mange nye opplevelser.

Sover fortsatt på gulvet

– Jeg hadde jo aldri spist pizza før en gang! Og jeg fikk sove på madrass for første gang, det var spesielt. Det er jeg fortsatt ikke helt komfortabel med, og det hender at jeg sover på gulvet her i Kristiansand også, sier hun.

UiA-studenter har også startet en egen innsamling for flyktningekrisa.

Som nittenåring bestemte hun seg for å reise tilbake til hjemlandet, og lagte en event på Facebook for å samle inn brukte klær og leker som hun kunne ha med seg.

-Det var meningen at eventen skulle være privat, men jeg hadde glemt å krysse av for det. Plutselig strømte det på av folk som ville hjelpe, og jeg endte opp med mange sponsorer i tillegg. Første turen ned delte vi ut klær og leker til 1000 gatebarn. Da tenkte jeg at det var for dumt å slutte med det når det fungerte så bra.

Heart4Kids

Facebook-eventen ble utgangspunktet til organisasjonen Heart4Kids, som i dag hjelper 400 gatebarn i måneden.

– Jeg reiser ned én gang i året, og har med meg 40 frivillige, blant annet min far som nå har sluttet helt med rus. Vi skal hjelpe 200 barn med bøker og uniformer til skolegang, og gir også måltider til gatebarn.

Hun jobber i dag på BikBok og studerer sosionomi på UiA. Drømmen er å få gjort mer i Manila.

– Jeg har lyst til å åpne et senter for gatebarn i Manila. Nå jobber vi med å samle inn penger, klær og leker. Selv hadde jeg ingen som var der for meg da jeg levde på gaten, og jeg ønsker å gi andre håp og mulighet til å komme seg videre i livet, sier hun.

Hennes egen bakgrunn har gitt henne et annet forhold til hvordan hun bruker pengene sine.

– Jeg har full forståelse for hvorfor folk bruker penger slik de gjør i Norge, for det er jo det folk er vant med. Mange blir sjokkerte når jeg forteller dem at en hundrelapp dekker ett års skolegang i Manila.

Cechell håper å få til en innsamlingsaksjon i Kristiansand etter hvert.

Les også Fædrelandsvennens sak om Cechell fra tidligere i år!