Professor Fartein (68) har invitert studenter hjem på fest i over 30 år
Tilbakeblikk: Kollegene hans skjønner ikke hvorfor han gidder. Professoren skjønner ikke hvorfor ingen andre gjør det.
I «tilbakeblikk» får du et gjensyn med noen av byasene vi har vært så heldige å få møte i 2017. Vi gleder oss til å fortelle dere flere historier i året som kommer!
«Hei! Velkommen, så kjekt du kunne komme! Har du bikkja med deg i dag?»
Fartein Valen-Sendstad står i gangen i underetasjen, han håndhilser på gjestene med et stort glis.
Noen av dem ringer ikke engang på. De går rett inn ytterdøra og spør ikke hvor de skal henge fra seg klærne eller sette skoene.
Huset til 68-åringen står åpent denne onsdagskvelden. Det har det gjort før også.
Festveteran
Til vanlig underviser Valen-Sendstad i religion, filosofi og etikk ved Universitetet i Stavanger (UiS).
68-åringen er professor, og har i tillegg mer enn 30 års erfaring med å arrangere fester for studentene.
– Helt siden jeg begynte å undervise, har jeg invitert elever og studenter hjem, sier han.
– Hvorfor?
– Det skaper noe mellom studentene og læreren utenfor akademia. Gruppa blir mer åpen og tryggere på hverandre, sier professoren.
Denne dagen det nærmere 40 religionsstudenter som har tatt turen til Sandnes. I fjor høst hadde han 50 exphil-studenter på besøk.
Hvert år underviser han nye kull. Nye kull som blir bedt til sosialt lag.
Nøyaktig hvor mange ganger han har invitert studenter på hjemmefest, vet han ikke.
– Men jeg vil påstå at vi snakker om rundt 40 ganger, og jeg blir litt svett hver gang. Det er en del mekking, men studentene tar seg av det meste. Jeg holder meg i bakgrunnen, sier Valen-Sendstad.
Positivt og positivt
Pizza, snop og brus. Handlet av studentene, sponset av universitetet.
Fire av studentene kom litt tidligere enn alle andre. De sørger for at alt er klart før middagen blir servert.
At foreleseren samler en studentgjeng på 40 stykker, setter de alle stor pris på.
– Det bidrar til et veldig godt miljø, også er han en veldig dyktig foreleser, sier David Kvindesland (22) og får et stort smil av 68-åringen som akkurat går bak ryggen på ham.
– Dette viser at han også bryr seg om oss, sier Tiril Helgesen (22).
– Samtidig blir det lettere å følge med på Fartein i forelesningene etter dette, tror Sander Vastvedt (20).
Jeg kommer fra et hjem med åpne dører, så jeg vet hvor mye sosial kontakt betyr.
Studentene fortsetter: En mer aktiv klasse, de blir tryggere på læreren, de snakker mer med folk som de vanligvis ikke snakker så mye med.
68-åringen setter pris på lovord, men også det å ha andre rundt seg.
– Jeg kommer fra et hjem med åpne dører, så jeg vet hvor mye sosial kontakt betyr, sier han.
Fantastisk stemning
Flere gjester kommer inn døra.
– Jeg var kanskje litt for seint ute da jeg for to dager siden la en beskjed på It’s learning. Der sto det at det var flott om noen kunne ta med kake, sier han og ler, mens han holder opp en tallerken med kake pakket inn i folie.
Studentene smiler, og trekker oppover i andre etasje.
– Hører du det her? sier professoren forsiktig og løfter blikket mot toppen av trappa.
I etasjen over har noen allerede begynt å klimpre på gitaren. Summingen av alle stemmene som prater på likt, gjør det umulig å høre hva som blir sagt.
Det er lyden av at folk har det kjekt.
– Det er en fantastisk lyd! Og når jeg treffer studentene i gangen på universitetet neste gang, sier de «Hei, Fartein!»
Kollegene ved universitetet synes tiltaket er flott, men samtidig at 68-åringen tar seg litt mye vann over hodet.
– De skjønner ikke at jeg gidder. Da svarer jeg med at jeg ikke skjønner hvorfor de ikke gidder, sier professoren.
Pizza og historietime
– Eg ska ha ein bråde med pizza, sier David Kvindesland i telefonen.
Kort tid etter kommer han fram til at «ein bråde» tilsvarer 17 pizzaer.
Av og til tror kona jeg har forelesning hjemme også siden jeg snakker så høyt.
Maten skulle vært på bordet klokka 20.30. En så stor bestilling krever sin tid, og middagen forskyves med en halvtime.
Nok tid til at verten selv kan dra i gang en historietime, blandet inn med en god miks av egne erfaringer.
– Hallo! Dere må bare sitte der dere sitter nå. Dere vet jeg snakker høyt i forelesningene. Av og til tror kona jeg har forelesning hjemme også siden jeg snakker så høyt, sier 68-åringen til humring fra studentene.
Så går turen til Israel.
Historier om Herodes, palasser og festninger.
Dødehavet, Jordandalen og Nablus.
Om den gangen professoren var så gira på å finne ruinene etter Hyrkanium, en festning i Judea-ørkenen, at han fikk en beduin til å parkere et esel og 80 kameler i det tørre landskapet, for så å følge ham de to timene det tok å gå dit.
Betalingen beduinen ville ha var to tjuepakninger med Marlboro-sigaretter.
– Jeg måtte be noen andre stikke noe i baklomma på ham. Jeg var så flau, sier Valen-Sendstad, til applaus fra forsamlingen.
– Jeg er interessert i arkeologi, spesielt tidlig romersk tid. Her er det mye å hente i forhold til viktige røtter i vestlig kultur. Så jeg har reist en del på egen hånd og vært med på utgravninger, forklarer 68-åringen idet den 20 minutter lange forelesningen er over.
Partyfikser?
Professoren er prestesønn og kommer egentlig fra Moi, men flyttet med familien til Randaberg som 17-åring, og så til Stavanger.
Han gikk selv på menighetsfakultetet i Oslo og studerte teologi. Han er ordinert, men har aldri jobbet som prest.
Det at han nærmer seg pensjonsalder, ser ikke ut til å bekymre 68-åringen nevneverdig.
– Det er ikke fare for at det snart er slutt på studentfestene, altså?
– Jeg sykler ti mil i uka, opp og ned til universitetet. Jeg har mye krefter og overskudd. Når jeg slutter ved universitetet, så har jeg mange planer og mye jeg vil jobbe med.
– Partyfikser kanskje?
– Ja, sikkert litt av det også, sier han og smiler bredt.