– Vi har mye ferdighetstrening, som er veldig bra. Særlig i år har de lagt opp til å trene på ulike situasjoner, sier Marte Fjellestad.

Byas er på besøk hos paramedisinstudentene mens de gjennomfører ferdighetstrening på en dukke.

Sammen med medstudent Nora Bender har Fjellestad fått et «case» hvor en person er knivstukket, men våken. Personen har synlige pågående blødninger.

– Vi har som regel slik trening minst en gang i uka, sier Bender. De to går andre året på bachelor i paramedisin ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Startet for tre år siden

Bachelor i paramedisin ved UiS, et studie som ble innført høsten 2019, har en overordnet tilfredshet på 4,9 av 5 mulige poeng i studentundersøkelsen Studiebarometeret.

Det er den beste scoren av alle UiS-studier.

Det er kun fire studier i hele Norge uavhengig av studieretning og studiested som fikk 5 poeng.

Ikke veldig påvirket av pandemien

– Man blir kastet inn i ting når man begynner på dette studiet. Det er få av oss som har helsefaglig bakgrunn fra før, og det virket krevende i begynnelsen å skulle lære seg medisinske begreper i tillegg til alt annet, sier Bender.

– Men vi merker jo nå at mange av de begrepene har blitt en del av dagligtalen, sier Fjellestad.

Hun ramser opp noen av årsakene til at hun selv liker studiet:

– Dette er en liten klasse og det er et veldig godt miljø. I tillegg har vi gode forelesere, noen av dem er mulig fremtidige kollegaer fordi de jobber i tjenesten. De bruker også sine erfaringer fra arbeidshverdagen i undervisningen, som er veldig lærerikt, sier Fjellestad.

– Hva med pandemien?

– Vi er nok blant de studentene som ble minst preget av pandemi og nedstengning. Vi kan ha simulering i små grupper, og er en liten klasse, så vi hadde mye fysisk undervisning, sier Bender.

Får påvirke

Fremdeles har ingen studenter fullført utdanningen. De første studentene fullfører bacheloren denne våren. Fjellestad og Bender har fremdeles ett år igjen.

– Er det noe som har forbedringspotensiale?

– Vi har jo ett kull som har gått over oss, som har rettet på de tingene som var. Alt er så nytt, og vi har jo egentlig ingen andre å sammenligne oss med, sier Bender.

Planene måtte endres da korona brøt ut

Studieprogramleder Nina Vatland sier at hun opplever det som en anerkjennelse for dem som et nytt studium, med så gode resultater:

– Vi har små kull på 20 studenter per klasse, så det er en liten gruppe. Det gjør at det er mulig for oss å ha en tett dialog med dem, og studentene kan påvirke. Det har vært nyttig med tanke på at nye studium har noen barnesykdommer, sier Vatland, og legger til:

– Vi har vært heldige med at vi har et godt fagmiljø her i Stavanger, og gode forelesere som brenner for feltet sitt. Det er med på å inspirere studentene. Vi har dessuten et godt praksisfelt som tar godt i mot dem.

Hun påpeker at studiet ble innført på UiS bare et halvt år før den første nedstengingen.

– Våre planer ble fullstendig endret da. Men det kullet som har svart på dette barometeret er blitt vant til digital undervisning, og vi er også blitt bedre på det enn vi var i oppstartsfasen. Vi har dessuten mulighet til å gjennomføre simulering og ferdighetstrening i mindre grupper, så de har nok følt på at de har fått mulighet til å treffe medstudenter på campus til tross for pandemien, sier hun.

Jordmor-studenter er storfornøyde

Paramedisin-studiet er ikke det eneste nye studiet ved UiS som gjør det bra på undersøkelsen. Samme høst som paramedisin, ble masterstudiet i jordmorfag innført ved UiS.

Masterstudiet har en overordnet tilfredshet på 4,7 av 5 mulige poeng i Studiebarometeret, som er høyere enn alle andre institusjoner som tilbyr samme utdanning.

– Jeg tror det er flere årsaker. Vi har klart å få til et veldig godt sosiale miljø i klassen, i tillegg til at foreleserne våre er veldig gode og tok oss godt imot, sier Stine Veronica Kommedal, som er tillitsvalgt student ved master i jordmorfag på UiS sammen med Karen Vange Fredagsvik.

– Lærerne våre er veldig flinke, og mange jobber som jordmødre og sykepleiere i tillegg. Det gjør at de er oppdaterte. Lærerne er også flinke til å ta tilbakemeldinger fra oss studenter, og hvis vi har tilbakemeldinger på forelesere eller andre ting som ikke har fungert så godt, har de tilpasset seg det, sier Kommedal.

Studentene er snart ferdig med sitt andre år på masteren, og skal levere masteroppgave denne våren.

– Jeg tror foreleserne jobber mer enn stillingene deres sier at de skal. De er tilgjengelige hele tiden, og man merker at det er viktig for dem at vi skal trives og komme i mål med dette. Det viser de helt fra begynnelsen av, sier Fredagsvik.

Fått være mye på skolen tross korona

Studentene påpeker at de, samtidig som andre studenter har vært nødt til å sitte hjemme i lange perioder på grunn av korona de siste årene, har fått lov til å være på skolen.

– Men i de korte periodene vi måtte ha digitalundervisning, har lærerne vært veldig tilstedeværende selv om vi har gjesteforelesere. De er med uansett for å sørge for at opplegget fungerer godt for oss, sier Fredagsvik.

– Har koronapandemien påvirket synet dere har på studiet eller yrket på andre måter?

– Yrket føles kanskje litt ekstra viktig og meningsfullt i lys av koronapandemien, sier Fredagsvik.

• LES OGSÅ: Disse fullførte i fjor: For første gang har Stavanger utdannet sine egne jordmødre

Det er Kommedal enig i, men legger til:

– Samtidig har det vært litt godt å vite at jeg bare skulle gå på skolen, og ikke på jobb til ville tilstander. Likevel har det vært litt vanskelig å ikke føle at man er med på det kollegiale ved det, å stå i det sammen, sier hun.

Kommedal forteller at studiet består av mye vitenskapsteori det første året, mens andre året fylles opp med praksis og masteroppgaven.

– Det virket veldig overveldende først, og jeg lurte på hvordan vi skulle rekke alt. Men vi har klart å lære veldig mye, selv om det er intensivt. De har virkelig bygget opp studiet på en god måte, sier hun.

15 av 18 av studentene i klassen har fått jobber på SUS allerede, men ingen har fått fulltidsjobb, ifølge studentene.